Gunnar Knudsen (1848–1928): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 5: Linje 5:
{{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsen base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}}
{{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsen base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}}
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes]] ved [[Porsgrunn]].  
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes]] ved [[Porsgrunn]].  
Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte anneneksamen ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stdet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].
Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte anneneksamen ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stdet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].


I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene tils sine to sønner, Gunnar og Jørgen, som drev dette videre i kompaniskap.
I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Gunnar og Jørgen, som drev dette videre i kompaniskap.


1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.
1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.
Skribenter
95 188

redigeringer