Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
(bilde) |
(litt småplukk) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gunnar Reegård AB-leksikon.jpg|Gunnar Reegård|Asker og Bærum leksikon}} | {{thumb|Gunnar Reegård AB-leksikon.jpg|Gunnar Reegård.|[[Asker og Bærum leksikon]]}} | ||
'''[[Gunnar Reegård]]''' (født 14. september 1921, død 28. juni 2007) var mangeårig finansrådmann i [[Bærum kommune]]. | '''[[Gunnar Reegård]]''' (født 14. september 1921, død 28. juni 2007) var mangeårig finansrådmann i [[Bærum kommune]]. | ||
Reegård var født og oppvokst på Strømmen, og var utdannet jurist. Han er blant de enkeltmenneskene som har betydd mest for utviklingen av det moderne Bærum. Reegård var ansatt i Bærum kommunes administrasjon i 40 år; først 12 år som assistent for rådmann Ørnulf Halmrast, deretter som finansrådmann – som kommunens øverste administrative leder ble kalt på den tiden – i 28 år fra 1961 til 89. Vekst var en målsetting under store deler av hans funksjonstid, og utbyggingen av [[Rykkinn (strøk i Bærum)|Rykkinn-feltet]] i 1970-årene var blant de store prosjektene han hadde ansvaret for gjennomføringen av. Mangel på arbeidsplasser var lenge et problem for Bærum, og Reegård arbeidet aktivt for å legge til rette for næringslivet. Dette førte blant annet til etablering av en rekke store arbeidsplasser på [[Rud (Bærum)|Rud]]/[[Hauger (Bærum)|Hauger]] og ved [[Grini (Bærum)|Grini]]/[[Eiksmarka]]. Administrasjonen gjennomgikk ingen revolusjonerende omveltninger under hans tid, men Reegård tok nødvendige grep for å håndtere nye oppgaver; blant annet etableringen av en profesjonell eiendomsforvaltning og en moderne informasjonsavdeling. Han følte et særlig ansvar for kulturlivets kår, og arbeidet aktivt for kulturtiltak som musikkskolen, [[Høvikodden|kunstsenteret på Høvikodden]], utsmykningen av kirker og bevaring og bruk av gamle bygninger i kommunens eie. | Reegård var født og oppvokst på [[Strømmen]], og var utdannet jurist. Han er blant de enkeltmenneskene som har betydd mest for utviklingen av det moderne Bærum. Reegård var ansatt i Bærum kommunes administrasjon i 40 år; først 12 år som assistent for rådmann [[Ørnulf Halmrast]], deretter som finansrådmann – som kommunens øverste administrative leder ble kalt på den tiden – i 28 år fra 1961 til 89. Vekst var en målsetting under store deler av hans funksjonstid, og utbyggingen av [[Rykkinn (strøk i Bærum)|Rykkinn-feltet]] i 1970-årene var blant de store prosjektene han hadde ansvaret for gjennomføringen av. | ||
Mangel på arbeidsplasser var lenge et problem for Bærum, og Reegård arbeidet aktivt for å legge til rette for næringslivet. Dette førte blant annet til etablering av en rekke store arbeidsplasser på [[Rud (Bærum)|Rud]]/[[Hauger (Bærum)|Hauger]] og ved [[Grini (Bærum)|Grini]]/[[Eiksmarka]]. Administrasjonen gjennomgikk ingen revolusjonerende omveltninger under hans tid, men Reegård tok nødvendige grep for å håndtere nye oppgaver; blant annet etableringen av en profesjonell eiendomsforvaltning og en moderne informasjonsavdeling. Han følte et særlig ansvar for kulturlivets kår, og arbeidet aktivt for kulturtiltak som musikkskolen, [[Høvikodden|kunstsenteret på Høvikodden]], utsmykningen av kirker og bevaring og bruk av gamle bygninger i kommunens eie. | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} |