Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker, Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten Funny Boys, et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon. | Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker, Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten ''Funny Boys'', et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon. | ||
I 1940 kom Sønstevold som flyktning til Stockholm, hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955) | I 1940 kom Sønstevold som flyktning til Stockholm, hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren [[Arne Skouen]]. Blant annet skrev han musikken til Skouens ''Ni liv''.(1955) | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I 1960 flyttet familien Sønstevold til Wien, hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag. | I 1960 flyttet familien Sønstevold til Wien, hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag. | ||
Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er Litani i Atlanta (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona, som Radioteatrets Dickie Dick Dickens i 1962 og Benoni og Rosa i 1975. | Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er ''Litani i Atlanta'' (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets ''Dickie Dick Dickens'' i 1962 og ''Benoni og Rosa'' i fjernsynet i 1975. | ||
Gunnar Sønstevold mottok flere utmerkelser, blant annet Filmkritikerprisen (1955), Norsk kulturråds musikkpris (1972) og Radioteatrets ærespris “Blå fugl” (1987). | Gunnar Sønstevold mottok flere utmerkelser, blant annet Filmkritikerprisen (1955), Norsk kulturråds musikkpris (1972) og Radioteatrets ærespris “Blå fugl” (1987). | ||