Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 626
redigeringer
onlyinclude, f1
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
(onlyinclude, f1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}} | <onlyinclude>{{thumb|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}} | ||
{{thumb|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.|Georg W. Fossum|1942}} | </onlyinclude>{{thumb|URN NBN no-nb digifoto 20180105 00083 krgstr 00610.jpg|Hofmo var til stede da D/S «Donau» la ut fra Akershuskaia 26. november 1942, med blant annet Ruth Maier ombord. Det er usikkert om hun er synlig på bilde, men flere mener at det er Hofmo som står lengst til høyre med hette på hodet.|Georg W. Fossum|1942}} | ||
'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på [[Gaustad sykehus|Gaustad psykiatriske sykehus]], noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten. | <onlyinclude>'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på [[Gaustad sykehus|Gaustad psykiatriske sykehus]], noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.</onlyinclude> | ||
== Familie == | ==Familie== | ||
Gunvor Hofmo var datter av måleravleser [[Erling T. Hofmo]] (1893–1959) og [[Bertha Hofmo|Bertha Birkedal]] (1891–1969), og forble ugift. Hun var brordatter av idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]] (1898–1966). | Gunvor Hofmo var datter av måleravleser [[Erling T. Hofmo]] (1893–1959) og [[Bertha Hofmo|Bertha Birkedal]] (1891–1969), og forble ugift. Hun var brordatter av idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]] (1898–1966). | ||
Hun hadde to eldre søsken: [[Synnøve Hofmo (1914–1995)|Synnøve Hofmo]] (1914–1995) og [[Thorolf Hofmo (1916–1977)|Thorolf Hofmo]] (1916–1977). | Hun hadde to eldre søsken: [[Synnøve Hofmo (1914–1995)|Synnøve Hofmo]] (1914–1995) og [[Thorolf Hofmo (1916–1977)|Thorolf Hofmo]] (1916–1977). | ||
== Liv og virke == | ==Liv og virke== | ||
Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949, avbrudd av utenlandsopphold. | Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949, avbrudd av utenlandsopphold. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes. | Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes. | ||
== Ettermæle == | ==Ettermæle== | ||
{{thumb|Gunvor Hofmo gravminne Oslo.jpg|Gunvor Hofmo er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen |2016}} | {{thumb|Gunvor Hofmo gravminne Oslo.jpg|Gunvor Hofmo er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen |2016}} | ||
I en nekrolog over Gunvor Hofmo i Aftenposten 18. oktober 1995 av Jan E. Hansen, ble hun beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog over Gunvor Hofmo i Aftenposten 18. oktober 1995 av Jan E. Hansen, ble hun beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
I 2021 blir 100-årsjubileet for Hofmos fødsel markert på [[Nasjonalbiblioteket]]. I tillegg til en rekke arrangementer, er hovedattraksjonen utstillinga «Ja er det korteste order i verden», åpen fra 26. august 2021 til 11. desember 2021. Her vises det fram blant annet arkivstykker etter Hofmo og hennes bøker, og man får høre Hofmo lese egne dikt. Hun var sjelden villig til å gjøre dette, men i 1955 leste hun inn flere dikt for Danmarks Radio. [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] har lånt ut Ruth Maiers dagbøker, som er en del av [[Norges dokumentarv]]. | I 2021 blir 100-årsjubileet for Hofmos fødsel markert på [[Nasjonalbiblioteket]]. I tillegg til en rekke arrangementer, er hovedattraksjonen utstillinga «Ja er det korteste order i verden», åpen fra 26. august 2021 til 11. desember 2021. Her vises det fram blant annet arkivstykker etter Hofmo og hennes bøker, og man får høre Hofmo lese egne dikt. Hun var sjelden villig til å gjøre dette, men i 1955 leste hun inn flere dikt for Danmarks Radio. [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] har lånt ut Ruth Maiers dagbøker, som er en del av [[Norges dokumentarv]]. | ||
== Kilder == | ==Kilder == | ||
* {{hbr1-1|pc00000002734396|Gunvor Hofmo}}. | *{{hbr1-1|pc00000002734396|Gunvor Hofmo}}. | ||
*Otto Homlung-stykket Tvillingsjeler, om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Stykket var i hovedsak basert på Volds bøker. | *Otto Homlung-stykket Tvillingsjeler, om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Stykket var i hovedsak basert på Volds bøker. | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/516/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/516/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927] | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
*[https://nbl.snl.no/Gunvor_Hofmo Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Gunvor_Hofmo Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Norsk biografisk leksikon] | ||
*Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}. | *Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}. | ||
* Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}. | *Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}. | ||
* ''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}. | *''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}. | ||
* Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}. | *Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Hofmo,Gunvor}} | {{DEFAULTSORT:Hofmo,Gunvor}} | ||