Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg: Forskjell mellom sideversjoner

m
→‎Liv: fjernet omdirigering
Ingen redigeringsforklaring
m (→‎Liv: fjernet omdirigering)
Linje 16: Linje 16:
Han ble en velstående mann; ved et tilfelle lånte han hele 40 800 [[riksdaler]] til Gyldenløve. Denne gjelda ble betalt ved at [[Jarlsberg grevskap]] ble solgt til von Wedel for 77 000 riksdaler. Gyldenløve hadde kjøpt grevskapet etter [[Peder Griffenfeld]]s fall. Den 3. januar 1684 bekrefta kongen kjøpet ved å gjøre von Wedel til greve. Nettoinntekten fra grevskapet var omkring 7000 riksdaler i året - og i tillegg ble han som grev Wedel Jarlsberg en del av toppsjiktet i den dansk-norske eliten.
Han ble en velstående mann; ved et tilfelle lånte han hele 40 800 [[riksdaler]] til Gyldenløve. Denne gjelda ble betalt ved at [[Jarlsberg grevskap]] ble solgt til von Wedel for 77 000 riksdaler. Gyldenløve hadde kjøpt grevskapet etter [[Peder Griffenfeld]]s fall. Den 3. januar 1684 bekrefta kongen kjøpet ved å gjøre von Wedel til greve. Nettoinntekten fra grevskapet var omkring 7000 riksdaler i året - og i tillegg ble han som grev Wedel Jarlsberg en del av toppsjiktet i den dansk-norske eliten.


Selv om han var norsk lensgreve og kommanderende general i Norge tilbrakte han mye av sin tid utafor landet. Han var fram til 1699 stedfortredende general i Norge, og da Christian V døde det året ble han kommenderende general, og satt på den posten til sin død. I 1687 fikk han graden [[feltmarskalk]]. Men det var bare i årene 1681 til 1689 han oppholdt seg fast i Norge over lengre tid, og da var han for det meste i [[Oslo|Christiania]]. Som general sørga han for å fortsette arbeidet med bygging av festningsanleggene [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], [[Kristiansfjell festning|Kristiansfjell]], [[Basmo festning|Basmo]] og [[Blaker skanse|Blaker]]. Han sørga også for utbedringer av [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Akerøy fort|Akerøy]], [[Fredriksvern verft|Fredriksvern]], [[Hovedtangen (Akershus fesning)|Hovedtangen på Akershus]], flere anlegg ved [[Kristiansand]] og [[Kristiansten festning|Kristiansten]]. Mens arbeidet pågikk ble det ansett for å være fornuftig, men det ble etter noen år retta kritikk mot den enorme pengebruken ved festningsanleggene.
Selv om han var norsk lensgreve og kommanderende general i Norge tilbrakte han mye av sin tid utafor landet. Han var fram til 1699 stedfortredende general i Norge, og da Christian V døde det året ble han kommenderende general, og satt på den posten til sin død. I 1687 fikk han graden [[feltmarskalk]]. Men det var bare i årene 1681 til 1689 han oppholdt seg fast i Norge over lengre tid, og da var han for det meste i [[Oslo|Christiania]]. Som general sørga han for å fortsette arbeidet med bygging av festningsanleggene [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], [[Christiansfjeld festning|Christiansfjeld]], [[Basmo festning|Basmo]] og [[Blaker skanse|Blaker]]. Han sørga også for utbedringer av [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Akerøy fort|Akerøy]], [[Fredriksvern verft|Fredriksvern]], [[Hovedtangen (Akershus fesning)|Hovedtangen på Akershus]], flere anlegg ved [[Kristiansand]] og [[Kristiansten festning|Kristiansten]]. Mens arbeidet pågikk ble det ansett for å være fornuftig, men det ble etter noen år retta kritikk mot den enorme pengebruken ved festningsanleggene.


I 1689 flytta han fra Norge, men tilbrakte noe tid her under kortere besøk. I 1691 forlot han så Norge for lengre tid, og året etter ble han stattholder i Oldenburg og Delmenhorst. Han fikk allikevel beholde posten som kommanderende general i Norge. Dette skyldes at man ikke ville ha noen militær elite i Norge som kunne true den danske dominansen, og derfor var det praktisk med slik «fjernstyring» utført av en som tilhørte eliten. I Norge hadde man to nestkommanderende, nordafjells og sønnafjells. Den norske hæren led under dette, med for små bevilgninger og dårlig kommunikasjon, uten at det ble gjort noe for å rette det opp.
I 1689 flytta han fra Norge, men tilbrakte noe tid her under kortere besøk. I 1691 forlot han så Norge for lengre tid, og året etter ble han stattholder i Oldenburg og Delmenhorst. Han fikk allikevel beholde posten som kommanderende general i Norge. Dette skyldes at man ikke ville ha noen militær elite i Norge som kunne true den danske dominansen, og derfor var det praktisk med slik «fjernstyring» utført av en som tilhørte eliten. I Norge hadde man to nestkommanderende, nordafjells og sønnafjells. Den norske hæren led under dette, med for små bevilgninger og dårlig kommunikasjon, uten at det ble gjort noe for å rette det opp.
194

redigeringer