194
redigeringer
(→Liv) |
m (→Liv: fjernet omdirigering) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Wedel Jarlsberg 1641-1717.jpg|Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg.}} | {{thumb|Wedel Jarlsberg 1641-1717.jpg|Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg.}} | ||
'''[[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]]''', opprinnelig von Wedel (f. [[24. juni]] [[1641]] i Königsberg, død [[21. desember]] [[1717]] i Oldenburg) var [[lensgreve]] og offiser. Han fikk den ene av to lensgrevetitler som ble utdelt i Norge, og ble da grev Wedel Jarlsberg. Selv om han da var lensherre for [[Jarlsberg grevskap]] bodde han for det meste i Oldenburg. Han ble stamfar til den norske adelsslekta [[Wedel Jarlsberg]] og til den tyske slekta Wedel-Evenburg-Gödens. | '''[[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]]''', opprinnelig von Wedel (f. [[24. juni]] [[1641]] i Königsberg, død [[21. desember]] [[1717]] i [[Oldenburg]]) var [[lensgreve]] og offiser. Han fikk den ene av to lensgrevetitler som ble utdelt i Norge, og ble da grev Wedel Jarlsberg. Selv om han da var lensherre for [[Jarlsberg grevskap]] bodde han for det meste i Oldenburg. Han ble stamfar til den norske adelsslekta [[Wedel Jarlsberg]] og til den tyske slekta Wedel-Evenburg-Gödens. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
Han ble en velstående mann; ved et tilfelle lånte han hele 40 800 [[riksdaler]] til Gyldenløve. Denne gjelda ble betalt ved at [[Jarlsberg grevskap]] ble solgt til von Wedel for 77 000 riksdaler. Gyldenløve hadde kjøpt grevskapet etter [[Peder Griffenfeld]]s fall. Den 3. januar 1684 bekrefta kongen kjøpet ved å gjøre von Wedel til greve. Nettoinntekten fra grevskapet var omkring 7000 riksdaler i året - og i tillegg ble han som grev Wedel Jarlsberg en del av toppsjiktet i den dansk-norske eliten. | Han ble en velstående mann; ved et tilfelle lånte han hele 40 800 [[riksdaler]] til Gyldenløve. Denne gjelda ble betalt ved at [[Jarlsberg grevskap]] ble solgt til von Wedel for 77 000 riksdaler. Gyldenløve hadde kjøpt grevskapet etter [[Peder Griffenfeld]]s fall. Den 3. januar 1684 bekrefta kongen kjøpet ved å gjøre von Wedel til greve. Nettoinntekten fra grevskapet var omkring 7000 riksdaler i året - og i tillegg ble han som grev Wedel Jarlsberg en del av toppsjiktet i den dansk-norske eliten. | ||
Selv om han var norsk lensgreve og kommanderende general i Norge tilbrakte han mye av sin tid utafor landet. Han var fram til 1699 stedfortredende general i Norge, og da Christian V døde det året ble han kommenderende general, og satt på den posten til sin død. I 1687 fikk han graden [[feltmarskalk]]. Men det var bare i årene 1681 til 1689 han oppholdt seg fast i Norge over lengre tid, og da var han for det meste i [[Oslo|Christiania]]. Som general sørga han for å fortsette arbeidet med bygging av festningsanleggene [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], [[ | Selv om han var norsk lensgreve og kommanderende general i Norge tilbrakte han mye av sin tid utafor landet. Han var fram til 1699 stedfortredende general i Norge, og da Christian V døde det året ble han kommenderende general, og satt på den posten til sin død. I 1687 fikk han graden [[feltmarskalk]]. Men det var bare i årene 1681 til 1689 han oppholdt seg fast i Norge over lengre tid, og da var han for det meste i [[Oslo|Christiania]]. Som general sørga han for å fortsette arbeidet med bygging av festningsanleggene [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], [[Christiansfjeld festning|Christiansfjeld]], [[Basmo festning|Basmo]] og [[Blaker skanse|Blaker]]. Han sørga også for utbedringer av [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Akerøy fort|Akerøy]], [[Fredriksvern verft|Fredriksvern]], [[Hovedtangen (Akershus fesning)|Hovedtangen på Akershus]], flere anlegg ved [[Kristiansand]] og [[Kristiansten festning|Kristiansten]]. Mens arbeidet pågikk ble det ansett for å være fornuftig, men det ble etter noen år retta kritikk mot den enorme pengebruken ved festningsanleggene. | ||
I 1689 flytta han fra Norge, men tilbrakte noe tid her under kortere besøk. I 1691 forlot han så Norge for lengre tid, og året etter ble han stattholder i Oldenburg og Delmenhorst. Han fikk allikevel beholde posten som kommanderende general i Norge. Dette skyldes at man ikke ville ha noen militær elite i Norge som kunne true den danske dominansen, og derfor var det praktisk med slik «fjernstyring» utført av en som tilhørte eliten. I Norge hadde man to nestkommanderende, nordafjells og sønnafjells. Den norske hæren led under dette, med for små bevilgninger og dårlig kommunikasjon, uten at det ble gjort noe for å rette det opp. | I 1689 flytta han fra Norge, men tilbrakte noe tid her under kortere besøk. I 1691 forlot han så Norge for lengre tid, og året etter ble han stattholder i Oldenburg og Delmenhorst. Han fikk allikevel beholde posten som kommanderende general i Norge. Dette skyldes at man ikke ville ha noen militær elite i Norge som kunne true den danske dominansen, og derfor var det praktisk med slik «fjernstyring» utført av en som tilhørte eliten. I Norge hadde man to nestkommanderende, nordafjells og sønnafjells. Den norske hæren led under dette, med for små bevilgninger og dårlig kommunikasjon, uten at det ble gjort noe for å rette det opp. | ||
Linje 37: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Vestfold fylke]] | [[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]] | ||
[[Kategori:Vestfold]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1641]] | [[Kategori:Fødsler i 1641]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1717]] | [[Kategori:Dødsfall i 1717]] |
redigeringer