Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Gustav Wilhelm von Wedel markerte seg som tysk yrkesmilitær. Han var sønn av en friherre fra Pommern, og ble gift til friherreskapet Evenburg i Ostfriesland. Han var først i utenlandsk tjeneste. I 1663–1664 deltok han på ungarsk side mot tyrkerne i kurfyrsten av Brandenburgs tropper. Fra 1665 til 1679 tjente han i hæren til biskopen av Münster, som i tillegg til sin kirkelige status også var verdslig fyrste. Han hadde lite behov for troppene selv, og leide dem ut til forskjellige europeiske fyrster. Dermed kjente Wedel 1665–1673 på fransk side mot nederlenderne, og så fra 1674 til 1676 mot Frankrike og Sverige.  
Gustav Wilhelm von Wedel markerte seg som tysk yrkesmilitær. Han var sønn av en friherre fra Pommern, og ble gift til friherreskapet Evenburg i Ostfriesland. Han var først i utenlandsk tjeneste. I 1663–1664 deltok han på ungarsk side mot tyrkerne i kurfyrsten av Brandenburgs tropper. Fra 1665 til 1679 tjente han i hæren til biskopen av Münster, som i tillegg til sin kirkelige status også var verdslig fyrste. Han hadde lite behov for troppene selv, og leide dem ut til forskjellige europeiske fyrster. Dermed kjente Wedel 1665–1673 på fransk side mot nederlenderne, og så fra 1674 til 1676 mot Frankrike og Sverige.  


Wedel kom til [[Danmark-Norge]] mot slutten av [[den skånske krigen]], da biskopen i 1678 leide ut hæren til [[Christian V]]. Han ble samme år feltmarskalkløytnant med kommando over den danske hæren. I 1679 endte krigen med freden i Lund, og Wedels regiment ble innlemma i et jysk infanteriregiment. Han ble da tildelt [[Elefantordenen]] («Blå ridder»). han var sjef for dette infanteriregimentet fram til 1682, men i 1681 ble han også utnevnt til kommanderende general i Norge mens [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] var fraværende. Forholdet til Danmark-Norge ble styrka i 1679, da han ble ridder av [[Elefantordenen]]. Hans ordensmotto ble ''Recte faciendo neminem timeas'', som er latin for «gjør rett og frykt ingen». Dette ble senere slektas valgspråk.
Wedel kom til [[Danmark-Norge]] mot slutten av [[den skånske krigen]], da biskopen i 1678 leide ut hæren til [[Christian V]]. Han ble samme år feltmarskalkløytnant med kommando over den danske hæren. I 1679 endte krigen med freden i Lund, og Wedels regiment ble innlemma i et jysk infanteriregiment. Han ble da tildelt [[Elefantordenen]] («Blå ridder»). Han var sjef for dette infanteriregimentet fram til 1682, men i 1681 ble han også utnevnt til kommanderende general i Norge mens [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] var fraværende. Forholdet til Danmark-Norge ble styrka i 1679, da han ble ridder av [[Elefantordenen]]. Hans ordensmotto ble ''Recte faciendo neminem timeas'', som er latin for «gjør rett og frykt ingen». Dette ble senere slektas valgspråk.


Han ble en velstående mann; ved et tilfelle lånte han hele 40 800 [[riksdaler]] til Gyldenløve. Denne gjelda ble betalt ved at [[Jarlsberg grevskap]] ble solgt til Wedel for 77 000 riksdaler. Gyldenløve hadde kjøpt grevskapet etter [[Peder Griffenfeld]]s fall. Den 3. januar 1684 bekrefta kongen kjøpet ved å gjøre Wedel til greve. Nettoinntekten fra grevskapet var omkring 7000 riksdaler i året - og i tillegg ble han som grev Wedel Jarlsberg en del av toppsjiktet i den dansk-norske eliten.
Han ble en velstående mann; ved et tilfelle lånte han hele 40 800 [[riksdaler]] til Gyldenløve. Denne gjelda ble betalt ved at [[Jarlsberg grevskap]] ble solgt til Wedel for 77 000 riksdaler. Gyldenløve hadde kjøpt grevskapet etter [[Peder Griffenfeld]]s fall. Den 3. januar 1684 bekrefta kongen kjøpet ved å gjøre Wedel til greve. Nettoinntekten fra grevskapet var omkring 7000 riksdaler i året - og i tillegg ble han som grev Wedel Jarlsberg en del av toppsjiktet i den dansk-norske eliten.
Skribenter
95 938

redigeringer