Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]]''', opprinnelig von Wedel (f. [[24. juni]] [[1641]] i Königsberg, død [[21. desember]] [[1717]] i Oldenburg) var [[lensgreve]] og offiser. Han fikk den ene av to lensgrevetitler som ble utdelt i Norge, og ble da grev Wedel Jarlsberg. Selv om han da var lensherre for [[Jarlsberg grevskap]] bodde han for det meste i Oldenburg. Han ble stamfar til den norske adelsslekta [[Wedel Jarlsberg]] og til den tyske slekta Wedel-Evenburg-Gödens.

Gustav Wilhelm von Wedel markerte seg som tysk yrkesmilitær. Han var sønn av en friherre fra Pommern, og ble gift til friherreskapet Evenburg i Ostfriesland. Han var først i utenlandsk tjeneste. I 1663–1664 deltok han på ungarsk side mot tyrkerne i kurfyrsten av Brandenburgs tropper. Fra 1665 til 1679 tjente han i hæren til biskopen av Münster, som i tillegg til sin kirkelige status også var verdslig fyrste. Han hadde lite behov for troppene selv, og leide dem ut til forskjellige europeiske fyrster. Dermed kjente von Wedel 1665–1673 på fransk side mot nederlenderne, og så fra 1674 til 1676 mot Frankrike og Sverige.  

von Wedel kom til [[Danmark-Norge]] mot slutten av [[den skånske krigen]], da biskopen i 1678 leide ut hæren til [[Christian V]]. Han ble samme år feltmarskalkløytnant med kommando over den danske hæren. I 1679 endte krigen med freden i Lund, og Wedels regiment ble innlemma i et jysk infanteriregiment. Der var han sjef fram til 1682, men i 1681 ble han også utnevnt til kommanderende general i Norge mens [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] var fraværende. Forholdet til Danmark-Norge ble styrka i 1679, da han ble ridder av [[Elefantordenen]]. Hans ordensmotto ble ''Recte faciendo neminem timeas'', som er latin for «gjør rett og frykt ingen». Dette ble senere slektas valgspråk.

Han ble en velstående mann; ved et tilfelle lånte han hele 40 800 [[riksdaler]] til Gyldenløve. Denne gjelda ble betalt ved at [[Jarlsberg grevskap]] ble solgt til von Wedel for 77 000 riksdaler. Gyldenløve hadde kjøpt grevskapet etter [[Peder Griffenfeld]]s fall. Den 3. januar 1684 bekrefta kongen kjøpet ved å gjøre von Wedel til greve. Nettoinntekten fra grevskapet var omkring 7000 riksdaler i året - og i tillegg ble han som grev Wedel Jarlsberg en del av toppsjiktet i den dansk-norske eliten.

Selv om han var norsk lensgreve og kommanderende general i Norge tilbrakte han mye av sin tid utafor landet. Han var fram til 1699 stedfortredende general i Norge, og da Christian V døde det året ble han kommenderende general, og satt på den posten til sin død. I 1687 fikk han graden [[feltmarskalk]]. Men det var bare i årene 1681 til 1689 han oppholdt seg fast i Norge over lengre tid, og da var han for det meste i [[Oslo|Christiania]]. Som general sørga han for å fortsette arbeidet med bygging av festningsanleggene [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], [[Kristiansfjell festning|Kristiansfjell]], [[Basmo festning|Basmo]] og [[Blaker skanse|Blaker]]. Han sørga også for utbedringer av [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Kongsten fort|Kongsten]], [[Akerøy fort|Akerøy]], [[Fredriksvern festning|Fredriksvern]], [[Hovedtangen (Akershus fesning)|Hovedtangen på Akershus]], flere anlegg ved [[Kristiansand]] og [[Kristiansten festning|Kristiansten]]. Mens arbeidet pågikk ble det ansett for å være fornuftig, men det ble etter noen år retta kritikk mot den enorme pengebruken ved festningsanleggene.

* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/Gustav_Wilhelm_Wedel_Jarlsberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.

[[kategori:Personer]]

[[kategori:Adelige personer]]