Guvernanteeksamen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(kategorirydding, vi mangler artikkel om yrket guvernante) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gouvernantekveld_Nissens_Skole.jpg|Guvernantekveld ved Nissens Skole|Ukjent/Nasjonalmuseet}}'''Guvernantekurs med påfølgende eksamen''' var lenge den høyeste formelle utdanninga som var tilgjengelig for kvinner. | {{thumb|Gouvernantekveld_Nissens_Skole.jpg|Guvernantekveld ved Nissens Skole|Ukjent/Nasjonalmuseet}}'''Guvernantekurs med påfølgende eksamen''' var lenge den høyeste formelle utdanninga som var tilgjengelig for kvinner. | ||
Å virke som guvernante var ett av få respektable yrker for enslige borgelige kvinner midt på 1800-tallet. Guvernantekursene foregikk ved private skoler og kvalifiserte en til å virke som lærer. Kvinner med guvernanteeksamen jobba på slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. <ref>''Kvinner i arbeid og yrkesliv''. Vest-Agder fylkesmuseum, 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032405056}}</ref> Før kvinner fikk tilgang til lærerseminarer, var guvernantekurs og -eksamen den beste lærerutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. <ref>Tove Mohr. ''Katti Anker Møller: En banebryter''. Tiden, Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032405056|side=27}}</ref> | Å virke som [[guvernante]] var ett av få respektable yrker for enslige borgelige kvinner midt på 1800-tallet. Guvernantekursene foregikk ved private skoler og kvalifiserte en til å virke som lærer. Kvinner med guvernanteeksamen jobba på slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. <ref>''Kvinner i arbeid og yrkesliv''. Vest-Agder fylkesmuseum, 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032405056}}</ref> Før kvinner fikk tilgang til lærerseminarer, var guvernantekurs og -eksamen den beste lærerutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. <ref>Tove Mohr. ''Katti Anker Møller: En banebryter''. Tiden, Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010032405056|side=27}}</ref> | ||
Guvernantekurs kvalifiserte ikke for høyere studier i Norge. Det ble regulert av inntakseksamenen [[artium]], som først ble åpna for kvinner i 1882. Likevel gir biografier om enkeltpersoner eksempler på at guvernateeksamen kunne kvalifisere for studier i utlandet. Blant annet ser vi at forfatter [[Amalie Dorothea Reinhardt]] etter avlagt Lærerinnekurs i København og Guvernantekurs fra [[Nissens Pigeskole]] studerte ved universitetene i Cambridge og Munchen.<ref>''Hvem var de? Korte biografier av/om 164 norske kvinnelige forfattere, mest fra “pionertiden” ca 1840-1920.'' {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016071408076|side=84}}</ref> | Guvernantekurs kvalifiserte ikke for høyere studier i Norge. Det ble regulert av inntakseksamenen [[artium]], som først ble åpna for kvinner i 1882. Likevel gir biografier om enkeltpersoner eksempler på at guvernateeksamen kunne kvalifisere for studier i utlandet. Blant annet ser vi at forfatter [[Amalie Dorothea Reinhardt]] etter avlagt Lærerinnekurs i København og Guvernantekurs fra [[Nissens Pigeskole]] studerte ved universitetene i Cambridge og Munchen.<ref>''Hvem var de? Korte biografier av/om 164 norske kvinnelige forfattere, mest fra “pionertiden” ca 1840-1920.'' {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016071408076|side=84}}</ref> | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lærerskole]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 23. nov. 2022 kl. 10:22
Guvernantekurs med påfølgende eksamen var lenge den høyeste formelle utdanninga som var tilgjengelig for kvinner.
Å virke som guvernante var ett av få respektable yrker for enslige borgelige kvinner midt på 1800-tallet. Guvernantekursene foregikk ved private skoler og kvalifiserte en til å virke som lærer. Kvinner med guvernanteeksamen jobba på slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. [1] Før kvinner fikk tilgang til lærerseminarer, var guvernantekurs og -eksamen den beste lærerutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. [2]
Guvernantekurs kvalifiserte ikke for høyere studier i Norge. Det ble regulert av inntakseksamenen artium, som først ble åpna for kvinner i 1882. Likevel gir biografier om enkeltpersoner eksempler på at guvernateeksamen kunne kvalifisere for studier i utlandet. Blant annet ser vi at forfatter Amalie Dorothea Reinhardt etter avlagt Lærerinnekurs i København og Guvernantekurs fra Nissens Pigeskole studerte ved universitetene i Cambridge og Munchen.[3]
Litteratur
- ↑ Kvinner i arbeid og yrkesliv. Vest-Agder fylkesmuseum, 1998. Mal:Bokhylla
- ↑ Tove Mohr. Katti Anker Møller: En banebryter. Tiden, Oslo 1976. Mal:Bokhylla
- ↑ Hvem var de? Korte biografier av/om 164 norske kvinnelige forfattere, mest fra “pionertiden” ca 1840-1920. Mal:Bokhylla