Hågen Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(internlenker Linderud, bilde)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:


[[Bilde:Linderud gård hovedbygning2.JPG|thumb|Linderud gård {{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Bilde:Linderud gård hovedbygning2.JPG|thumb|Linderud gård {{byline|Helge Høifødt}}]]
Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Hågensdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711). Faren var [[Tobias Sørensen]] (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen, tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på [[Linderud (Oslo)|Linderud]].<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>  
Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Hågensdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711). Faren var [[Tobias Sørensen]] (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen (1660-1713), tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48. Se også O. Teige, ''En torn i øyet: det store tollsviket og Inkvisisjonskommisjonen i Christiania 1705-09'', Hovedoppgave UiO 2001</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på [[Linderud (Oslo)|Linderud]].<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>  


Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i [[Tore Vigerust]]s transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rdr. der i 1661. I 1676 trådte familien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr., og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.<ref>[http://www.vigerust.net/oslo/ www.vigerust.net]</ref> I en prosess om grensen mellom Torshov og Myren, ble Hågen omtalt av motparten, viselagmann Morten Bodssen, som "een eenfoldiig mand".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 18-06-1685. Sak nr. 45.]</ref> I lys av viselagmannens rolle som motpart er det liten grunn til å feste seg ved karakteristikken.  
Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i [[Tore Vigerust]]s transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rdr. der i 1661. I 1676 trådte familien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr., og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.<ref>[http://www.vigerust.net/oslo/ www.vigerust.net]</ref> I en prosess om grensen mellom Torshov og Myren, ble Hågen omtalt av motparten, viselagmann Morten Bodssen, som "een eenfoldiig mand".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 18-06-1685. Sak nr. 45.]</ref> I lys av viselagmannens rolle som motpart er det liten grunn til å feste seg ved karakteristikken.  
Skribenter
1 271

redigeringer