322 872
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(vervboks) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
'''[[Håkon V Magnusson]]''' (født [[1270]], død [[8. mai]] [[1319]]) var Norges konge fra [[1299]] til sin død. Før dette var han fra [[1284]] [[hertug]] over [[Oslo]], [[Oplandene]], [[Færøyene]], [[Ryfylke]] og [[Hjaltland]]. Han etterlot seg tre store festninger: [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Vardøhus festning|Vardøhus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. Han regnes også som den som gjorde [[Oslo]] til landets hovedstad. | '''[[Håkon V Magnusson]]''' (født [[1270]], død [[8. mai]] [[1319]]) var Norges konge fra [[1299]] til sin død. Før dette var han fra [[1284]] [[hertug]] over [[Oslo]], [[Oplandene]], [[Færøyene]], [[Ryfylke]] og [[Hjaltland]]. Han etterlot seg tre store festninger: [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Vardøhus festning|Vardøhus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. Han regnes også som den som gjorde [[Oslo]] til landets hovedstad. | ||
Håkon var den yngste av [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]s to sønner. Håkon ble i [[1273]], bare tre år gammel utnevnt til hertug. Hans eldre bror [[Eirik II Magnusson|Eirik]], ble konge i [[1280]], og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. [[1. november]] 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter [[Bergen|Bjørgvin]]. I [[1314]] ga han rikets segl til prosten i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet. | Håkon var den yngste av [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]s to sønner. Håkon ble i [[1273]], bare tre år gammel utnevnt til hertug<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref>. Hans eldre bror [[Eirik II Magnusson|Eirik]], ble konge i [[1280]], og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. [[1. november]] 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter [[Bergen|Bjørgvin]]. I [[1314]] ga han rikets segl til prosten i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet. | ||
Han var gift med [[Eufemia av Rügen]]. De fikk ett barn, [[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]], født i [[1301]]. Håkon hadde også en eldre datter, [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]], som var født utenfor ekteskap i [[1290]]. Hun ble gift med lendmannen [[Havtore Jonsson]], og deres sønner [[Jon Havtoresson|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson|Sigurd]] spilte senere en viktig rolle i norsk politikk. | Han var gift med [[Eufemia av Rügen]]. De fikk ett barn, [[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]], født i [[1301]]. Håkon hadde også en eldre datter, [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]], som var født utenfor ekteskap i [[1290]]. Hun ble gift med lendmannen [[Havtore Jonsson]], og deres sønner [[Jon Havtoresson|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson|Sigurd]] spilte senere en viktig rolle i norsk politikk. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Helgen== | ==Helgen== | ||
Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]]. | Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]]. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||