Håkon V Magnusson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 25: Linje 25:
Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte [[fransiskanerordenen]] som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for [[Alna]], og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.  
Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte [[fransiskanerordenen]] som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for [[Alna]], og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.  


Da Håkon døde på [[Tunsberghus]] den 8. mai 1319 døde [[Sverre-ætten]] ut på manssiden. Hans etterfølger ble [[Magnus VII Eriksson]], som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann [[Erik Magnusson]]. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I [[1982]] ble levningene flyttet til [[Det kongelige mausoleum]] på Akershus festning.  
Da Håkon døde på [[Tunsberghus]] den 8. mai 1319 døde [[Sverre-ætten]] ut på mannssiden. Hans etterfølger ble [[Magnus VII Eriksson]], som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann [[Erik Magnusson]]. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I [[1982]] ble levningene flyttet til [[Det kongelige mausoleum]] på Akershus festning.  


==Helgen==
==Helgen==
 
{{thumb|Mariakirken i Oslo Håkon Vs grav.JPG|Minnesmerke i ruinen av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], der Håkon og Eufemia ble gravlagt.|Chris Nyborg (2013)}}
Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]].
Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]].


Linje 47: Linje 47:
{{DEFAULTSORT:Håkon 05}}
{{DEFAULTSORT:Håkon 05}}
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Fødsler i 1270]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[kategori:Dødsfall i 1319]]
[[kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]

Navigasjonsmeny