Håkon V Magnusson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
| foreldre      = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]
| foreldre      = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]
| ektefelle    = [[Eufemia av Rügen]]
| ektefelle    = [[Eufemia av Rügen]]
| barn          = [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]]<br />[[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingeborg]]
| barn          = [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]]<br />[[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]]
}}
}}
'''[[Håkon V Magnusson]]''' (født [[1270]], død [[8. mai]] [[1319]]) var Norges konge fra [[1299]] til sin død. Før dette var han fra [[1284]] [[hertug]] over [[Oslo]], [[Oplandene]], [[Færøyene]], [[Ryfylke]] og [[Hjaltland]]. Han etterlot seg tre store festninger: [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Vardøhus festning|Vardøhus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. Han regnes også som den som gjorde [[Oslo]] til landets hovedstad.  
'''[[Håkon V Magnusson]]''' (født [[1270]], død [[8. mai]] [[1319]]) var Norges konge fra [[1299]] til sin død. Før dette var han fra [[1284]] [[hertug]] over [[Oslo]], [[Oplandene]], [[Færøyene]], [[Ryfylke]] og [[Hjaltland]]. Han etterlot seg tre store festninger: [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Vardøhus festning|Vardøhus]] og [[Båhus festning|Båhus]]. Han regnes også som den som gjorde [[Oslo]] til landets hovedstad.  


Håkon var den yngste av [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]s to sønner. Håkon ble i [[1273]], bare tre år gammel utnevnt til hertug. Hans eldre bror [[Eirik II Magnusson|Eirik]], ble konge i [[1280]], og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. [[1. november]] 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter [[Bergen|Bjørgvin]]. I [[1314]] ga han rikets segl til prosten i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet.  
Håkon var den yngste av [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]]s to sønner. Håkon ble i [[1273]], bare tre år gammel utnevnt til hertug<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref>. Hans eldre bror [[Eirik II Magnusson|Eirik]], ble konge i [[1280]], og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. [[1. november]] 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter [[Bergen|Bjørgvin]]. I [[1314]] ga han rikets segl til prosten i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet.  


Han var gift med [[Eufemia av Rügen]]. De fikk ett barn, [[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]], født i [[1301]]. Håkon hadde også en eldre datter, [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]], som var født utenfor ekteskap i [[1290]]. Hun ble gift med lendmannen [[Havtore Jonsson]], og deres sønner [[Jon Havtoresson|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson|Sigurd]] spilte senere en viktig rolle i norsk politikk.
Han var gift med [[Eufemia av Rügen]]. De fikk ett barn, [[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]], født i [[1301]]. Håkon hadde også en eldre datter, [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]], som var født utenfor ekteskap i [[1290]]. Hun ble gift med lendmannen [[Havtore Jonsson]], og deres sønner [[Jon Havtoresson|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson|Sigurd]] spilte senere en viktig rolle i norsk politikk.


Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte [[fransiskanerordenen]] som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst og [[Alna]], og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.  
Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte [[fransiskanerordenen]] som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for [[Alna]], og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.  


Da Håkon døde på [[Tunsberghus]] den 8. mai 1399 døde [[Sverre-ætten]] ut på manssiden. Hans etterfølger ble [[Magnus VII Eriksson]], som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann [[Erik Magnusson]]. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I [[1982]] ble levningene flyttet til [[Det kongelige mausoleum]] på Akershus festning.  
Da Håkon døde på [[Tunsberghus]] den 8. mai 1319 døde [[Sverre-ætten]] ut på mannssiden. Hans etterfølger ble [[Magnus VII Eriksson]], som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann [[Erik Magnusson]]. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I [[1982]] ble levningene flyttet til [[Det kongelige mausoleum]] på Akershus festning.  


==Helgen==
==Helgen==
{{thumb|Mariakirken i Oslo Håkon Vs grav.JPG|Minnesmerke i ruinen av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], der Håkon og Eufemia ble gravlagt.|Chris Nyborg (2013)}}
Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]].


Etter sin død fikk Håkon [[helgen|ry om hellighet]]. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for [[pilegrim]]er. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i [[1520]]. Da [[reformasjonen]] kom i [[1537]] hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av [[Den katolske kirke]], og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i [[Akershus slottskirke]].
==Referanser==
 
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 35: Linje 39:
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Håkon_V|Håkon V}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Håkon_V|Håkon V}}
* {{katolsk.no|http://www.katolsk.no/nyheter/2004/08/24-0001.htm|Katolsk høymesse i Akershus slottskirke søndag den 29. august|}}
* {{katolsk.no|http://www.katolsk.no/nyheter/2004/08/24-0001.htm|Katolsk høymesse i Akershus slottskirke søndag den 29. august|}}
{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Eirik Magnusson]]|Hva=[[Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår=[[1299]]|Sluttår=
[[1319]]|Etterfølger=[[Magnus VII Eriksson]]}}
{{Sluttboks}}


{{DEFAULTSORT:Håkon 05}}
{{DEFAULTSORT:Håkon 05}}
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Fødsler i 1270]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[kategori:Dødsfall i 1319]]
[[kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]

Navigasjonsmeny