Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)

Håkonshallen er et forsamlingslokale på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Huset ble bygget i 1904-1905. I muntlig tale blant totninger har lokalet gått under navnet /ha:l/, som er dialektform for Hallen. Adressen er Børsvollvegen 20.

Jubileumsheftet til Håkonshallen 115 år med framsidebilde som viser bygningen slik den så ut de første tiårene.
Faksimile av hefte utgitt 2020

Huset

Planlegging og finansiering startet i 1903, og formålet var å avhjelpe savnet etter lokaler skikket til større sammenkomster. Vestre Toten kommune ga tomt som gave.

Den erfarne byggmesteren Andreas Prøven hadde tatt på seg byggearbeidet, men da han ble syk overtok Karl Kluften. I desember 1905 kunne byggekomiteen erklære bygget som ferdig.

Navnet «Vestre Totens Forsamlingslokale» ble brukt i plan- og byggeperioden, men høsten 1905 var det en navneendring til «Haakonshallen». Tidspunktet tilsier at navnet ble fastsatt til ære for Norges nye konge, Haakon VII.

Håkonshallen var oppført som en to-etasjers bygning på 350 m² med festsal i andre etasje, og bl.a. kafelokale i første etasje. Huset har blitt renovert og modernisert flere ganger.

Den første store ombyggingen var i 1936 da den 2-etasjers verandaen ble revet og tømmerveggene bordkledd.

I årene etter 1945 ble det gjort utbedringer etter at huset var nedslitt av Arbeidstjenestens bruk.

For å etterkomme pålegg fra helserådet og branntilsynet ble det gjort et stort restaureringsarbeid i 1974. Planer hadde foreligget siden 1960-tallet.

Det er også rapportert om betydelige restaureringsarbeider både utvendig og innvendig i 1979.

I 2004-2005, med Bøverbru Vel som ansvarlig, ble det gjennomført en stor bygningsmessig renovasjon. Utvendig med skraping, maling og vinduer, og innvendig med bl.a. opprustet storsal og kjøkken, og nytt toalett og garderobe.

Omfattende brannsikringstiltak ble gjennomført i årene 2017-2020, med brannmeldere, branndører og rømningsveier.

Aktivitetene

Opp gjennom Håkonshallens historie har det i perioder vært leid ut lokaler til offentlige formål. Det var amtsskole fra 1908, og framhaldsskole («fortsettelsesskole») fra 1915. Mellom 1915 og 1921 var storsalen kirkelokale, etter brannen i trekirken på Aas. Under andre verdenskrig var det Arbeidstjenesten (AT) som disponerte Håkonshallen så vel som andre lokaler på Bøverbru.

Om aktivitetene og tilbudene har vært mange, er det som åsted for dansefester på lørdagskveldene at Håkonshallen er aller mest kjent. «Det går ikke lenge mellom hver gang vi får meldinger fra Håkonshallen om slagsmål og fyll i forbindelse med fester» skrev lokalavisen i 1949, og slike avisoppslag gir oppfatninger om stedet som kan henge i lenge. Tidens populære band spilte til dans, og det kom folk langveis fra. Den uoffisielle publikumsrekorden er fra et karneval på 1960-tallet, da det sies å ha vært nær 1200 personer innenfor dørene. I 1974 ble fastsatt at det ikke var lov å slippe inn mer enn 350 personer på fester.

Det ble på slutten av 1930-tallet planlagt et folkebad i kjelleren, og det bygningsmessige skulle utføres sesongen 1939/40. Ved krigsutbruddet ble imidlertid badet stående uferdig. Etter at Arbeidstjenesten hadde satt som betingelse for å legge en forlegning til Bøverbru at badet ble satt i stand, bevilget de daværende myndigheter nødvendige midler til badet. Selv om badet primært var et tilbud til AT-mannskapene, kunne lokalbefolkningen også få bruke badet til bestemte tider allerede i krigsårene. I etterkrigstiden ble badet et populært tilbud. Behovet ble mindre etter hvert som folk fikk boliger med innlagt bad. I 1971 ble badets inventar og løsøre avhendet, så driften av badet opphørte åpenbart da eller i årene før.

Kino startet på Håkonshallen etter 1945, så snart lokalet var disponibelt og filmfremviser lot seg skaffe. Det var forestillinger på søndager (en for barn og en for voksne) og på onsdager. Etter hvert kom fjernsynet som en konkurrent til kinoen. Kommunestyret vedtok å legge ned kinoen fra april 1973.

Bingofeberen bet seg solid fast på Bøverbru, og fra 1968 til 1996 var det jevnlig bingokvelder på Håkonshallen; opptil 3 ganger i uka.

Det har vært ungdomsklubb på Håkonshallen i to perioder; nemlig 1982-1990 og 1999-2007.

Håkonshallen er den lokale storstua hvor lokale og tilreisende opptredende underholder med sang, musikk, revy og teater.

Det trakk også folk til Håkonshallen da internasjonale fotballmesterskap ble vist på storskjerm; både VM 1998 og EM 2000. På det meste var det over 300 tilskuere på én kamp.

Litteratur og kilder


Koordinater: 60.66327246° N 10.66953189° Ø