Skribenter
95 092
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig|krigen]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1932}} | {{thumb|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig|krigen]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1932}} | ||
{{thumb|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915}} | |||
'''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914. | '''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914. | ||
En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909. | En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909. | ||
Norsk Luftseiladsforening satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km. | Norsk Luftseiladsforening satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: [[Einar Sem-Jacobsen]], [[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Christian Sejersted]], samt H. Gyth Dehli fra Marinen. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom [[Hamar]] og [[Elverum]]. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til [[Kjeller flyplass]]. | Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: [[Einar Sem-Jacobsen]], [[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Christian Sejersted]], samt H. Gyth Dehli fra Marinen. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom [[Hamar]] og [[Elverum]]. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til [[Kjeller flyplass]]. | ||
Sentralt i virksomheten ble også opplæringen av nye flyvere fra 1914, organisert som [[Hærens flyveskole]] fra 1916. På det første kullet i 1914 var det fire elever. Hovedinstruktør var kaptein [[Einar Sem-Jacobsen]]. Det siste kullet som ble opptatt ved | Sentralt i virksomheten ble også opplæringen av nye flyvere fra 1914, organisert som [[Hærens flyveskole]] fra 1916. På det første kullet i 1914 var det fire elever. Hovedinstruktør var kaptein [[Einar Sem-Jacobsen]] fram til 1922. | ||
== Organisasjon == | |||
12. februar 1917 ble oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret. Målsettingen var å opprette speider- og kampgrupper fordelt på tre regioner: Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, tilsammen 15 grupper á fire fly med to i reserve, tilsammen 90 fly. I 1927 foreslo Forsvarsdepartementet i ''St.prp. 60/1927'' en ny forsvarsordning hvor Hærens flyvåpen for første gang fikk en fastlagt organisasjon. Denne ble vedtatt av Stortinget. Hærens flyvåpen skulle være organisert som føler: | |||
*Våpeninspektør med stab, Oslo | |||
*Flyregimentet, Kjeller | |||
**Kampbataljon med tre jagerving á ni fly + reservefly | |||
**Speiderbataljon med tre speiderving á ni fly + reservefly | |||
**En bomberving med ni fly | |||
**Feltverksted | |||
*Trøndelag flybataljon, Levanger-Rinnleiret | |||
**Kampving med ni fly + reserve | |||
**Speiderving med ni fly + reserve | |||
**Feltverksted | |||
*Hærens flyskole, Kjeller | |||
*Hærens glyfabrikk, Kjeller | |||
I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939. | |||
De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. KLingenbebrg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940). | |||
Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminsert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen. | |||
De fleste elevene ved kullet kom seg til [[Little Norway]] i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940. | De fleste elevene ved kullet kom seg til [[Little Norway]] i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940. | ||