Skribenter
2 805
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Flyttet overskrifter og avsnitt) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 127: | Linje 127: | ||
}} | }} | ||
== Gamle Stulen, Gamle Vosserød seter == | == Båserød setergrend == | ||
=== Gamle Stulen, Gamle Vosserød seter === | |||
Går man ca 15min østover opp i skogen, så kan man finne tuftene etter bygningene på Gamle Stulen. Det er gamle [[Vosserødseter]] vi snakker om. Denne ble flyttet rundt år 1900 til der den ligger i dag ved den nye veien. Grunnen til flyttingen var at det blei for tungvint når man skulle frakte melka ned til den nye veien der den ble hentet og kjørt til meieriet. I artikkelen «Seterliv i Østmarka»<ref name="seterliv">[http://www.gamlegjerpen.no/Artikler/SeterlivOstmarka.htm «Seterliv i Østmarka»].</ref> finner man et kart som viser både nye og gamle Vosserødseter. | Går man ca 15min østover opp i skogen, så kan man finne tuftene etter bygningene på Gamle Stulen. Det er gamle [[Vosserødseter]] vi snakker om. Denne ble flyttet rundt år 1900 til der den ligger i dag ved den nye veien. Grunnen til flyttingen var at det blei for tungvint når man skulle frakte melka ned til den nye veien der den ble hentet og kjørt til meieriet. I artikkelen «Seterliv i Østmarka»<ref name="seterliv">[http://www.gamlegjerpen.no/Artikler/SeterlivOstmarka.htm «Seterliv i Østmarka»].</ref> finner man et kart som viser både nye og gamle Vosserødseter. | ||
== Fellesbeitet == | === Fellesbeitet === | ||
Går man østover er man umiddelbart over i det gamle [[Vosserødmarka Fellesbeite|fellesbeitet i Vosserødmarka]]. På 1960-tallet var dette fremdeles i gang. Det var et inngjerda skogsbeite som strekte seg fra [[Skifjell (Skien 93)|Skifjell]] til [[Jarseng]]. De forskjellige grunneierne hadde gjerdeplikt og hver vår måtte man ta en sjau og gå over gjerdene. For eieren av Hørta var det først og fremst og ordne gjerdene mellom skogen og beitene i Hørta, men det innebar nok noe mer. På beitet var det hovedsakelig ungdyr, kvier, men også noen ganger hester. Vårslippet foregikk i andre halvdel av mai fra nye Vosserød seter som ligger ca 500m lenger nord. Ut på høsten, vel etter at melkekyrene var tatt hjem, så ble ungdyrene som hørte Hørta til, overført til beitet i hørta. | Går man østover er man umiddelbart over i det gamle [[Vosserødmarka Fellesbeite|fellesbeitet i Vosserødmarka]]. På 1960-tallet var dette fremdeles i gang. Det var et inngjerda skogsbeite som strekte seg fra [[Skifjell (Skien 93)|Skifjell]] til [[Jarseng]]. De forskjellige grunneierne hadde gjerdeplikt og hver vår måtte man ta en sjau og gå over gjerdene. For eieren av Hørta var det først og fremst og ordne gjerdene mellom skogen og beitene i Hørta, men det innebar nok noe mer. På beitet var det hovedsakelig ungdyr, kvier, men også noen ganger hester. Vårslippet foregikk i andre halvdel av mai fra nye Vosserød seter som ligger ca 500m lenger nord. Ut på høsten, vel etter at melkekyrene var tatt hjem, så ble ungdyrene som hørte Hørta til, overført til beitet i hørta. | ||
== Seterliv i Østmarka tidlig på 1900 tallet == | === Seterliv i Østmarka tidlig på 1900 tallet === | ||
Det var mange setre i området rundt. | Det var mange setre i området rundt. | ||
Lærer Andreas J. Ballestad (1894-1969) skrev på 1960 tallet en artikkel, "Seterliv i Østmarka"<ref name="seterliv"/>, der man kan leve seg inn i hvordan det var den gangen. | Lærer Andreas J. Ballestad (1894-1969) skrev på 1960 tallet en artikkel, "Seterliv i Østmarka"<ref name="seterliv"/>, der man kan leve seg inn i hvordan det var den gangen. | ||