Skribenter
2 805
redigeringer
Flyttet overskrifter og avsnitt
mIngen redigeringsforklaring |
(Flyttet overskrifter og avsnitt) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
I 2013 er det mange år siden vannsystemet fra Tinnmakerdalen har vært i bruk. Antagelig finner beitedyra vann i Hørtabekken for dyra kan også gå på naboeiendommen. Vann til kaffen tar man med seg fra gården eller man henter hos naboen. | I 2013 er det mange år siden vannsystemet fra Tinnmakerdalen har vært i bruk. Antagelig finner beitedyra vann i Hørtabekken for dyra kan også gå på naboeiendommen. Vann til kaffen tar man med seg fra gården eller man henter hos naboen. | ||
== Hva betyr navnet Hørta? == | == Hva betyr navnet Hørta? == | ||
| Linje 64: | Linje 61: | ||
}} | }} | ||
I 1661 finner vi dette er nevnt under Meen: {{sitat|Schiefield, Aschildaas och Horten Ødeschouff, Thaarchildsaasen}} | I 1661 finner vi dette er nevnt under Meen: {{sitat|Schiefield, Aschildaas och Horten Ødeschouff, Thaarchildsaasen}} | ||
== Bilder == | == Bilder == | ||
| Linje 137: | Linje 126: | ||
Wilhelm Møller starta jo melkerute med bil. Akkurat når han begynte, er jeg ikke sikker på. Om det var før eller etter 1940 kan jeg ikke si. Han starta jo med busskjøring like eter krigen. | Wilhelm Møller starta jo melkerute med bil. Akkurat når han begynte, er jeg ikke sikker på. Om det var før eller etter 1940 kan jeg ikke si. Han starta jo med busskjøring like eter krigen. | ||
}} | }} | ||
== Gamle Stulen, Gamle Vosserød seter == | |||
Går man ca 15min østover opp i skogen, så kan man finne tuftene etter bygningene på Gamle Stulen. Det er gamle [[Vosserødseter]] vi snakker om. Denne ble flyttet rundt år 1900 til der den ligger i dag ved den nye veien. Grunnen til flyttingen var at det blei for tungvint når man skulle frakte melka ned til den nye veien der den ble hentet og kjørt til meieriet. I artikkelen «Seterliv i Østmarka»<ref name="seterliv">[http://www.gamlegjerpen.no/Artikler/SeterlivOstmarka.htm «Seterliv i Østmarka»].</ref> finner man et kart som viser både nye og gamle Vosserødseter. | |||
== Fellesbeitet == | |||
Går man østover er man umiddelbart over i det gamle [[Vosserødmarka Fellesbeite|fellesbeitet i Vosserødmarka]]. På 1960-tallet var dette fremdeles i gang. Det var et inngjerda skogsbeite som strekte seg fra [[Skifjell (Skien 93)|Skifjell]] til [[Jarseng]]. De forskjellige grunneierne hadde gjerdeplikt og hver vår måtte man ta en sjau og gå over gjerdene. For eieren av Hørta var det først og fremst og ordne gjerdene mellom skogen og beitene i Hørta, men det innebar nok noe mer. På beitet var det hovedsakelig ungdyr, kvier, men også noen ganger hester. Vårslippet foregikk i andre halvdel av mai fra nye Vosserød seter som ligger ca 500m lenger nord. Ut på høsten, vel etter at melkekyrene var tatt hjem, så ble ungdyrene som hørte Hørta til, overført til beitet i hørta. | |||
== Seterliv i Østmarka tidlig på 1900 tallet == | == Seterliv i Østmarka tidlig på 1900 tallet == | ||
| Linje 149: | Linje 145: | ||
Fil:Utstilling i gamlestua.png|Liten utstilling med historiebøker etc. i gamlestua under slektstreff. | Fil:Utstilling i gamlestua.png|Liten utstilling med historiebøker etc. i gamlestua under slektstreff. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Hørtarennet == | |||
I bortimot 80 år hadde idrettsforeningen Ørn<ref>[http://www.iforn.no Idrettsforeningen Ørn]</ref> sitt årlige familierenn i Hørta, [[Hørtarennet]]. Det skjedde på en av de siste søndagene før påske. Det var hopprenn i Hørtabakken ved brønnen, altså på østsida av myra neden for fjøset. Og så var det slalåm eller utfor i Sørjordet. Starten var helt øverst i beitet og innkomst var på myra 100-200 meter lengre nede. | |||
På 60-tallet ble det slutt med hopprennet. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||