Hørta Meenseter

Mal:Thumb høyre Hørta er setra til Meen gård (Skien, 70/17), i Gjerpen i Skien kommune.

Det er ca 6km fra gården til setra. Det er flere setre i området. Det er et meget frodig jordsmonn der. Noe som gir frodige grasbeiter med mange forskjellige planter og blomster. Setra og beitene utgjør ca 60 dekar. I tillegg er det ca 150 dekar skog.

Gamlestua og gamlefjøset må være fra først på 1800 tallet. På vegger og takbjelker i gamlestua er det skåret inn mange årstall som bekrefter dette. Gamlestua var oppholdsrommet til seterfolket før Nystua ble satt opp i ca 1923.

Det er veldig lite skrevet om Hørta seter fra tidligere tider. Antagelig fordi den ikke har eget gårds- og bruksnummer. Når man søker, så finner man naboeiendommen som også heter Hørta. Den var en gang en husmannsplass som ble fraskilt noe før år 1900.

Drift på 60-tallet

I 1960-1964 var Gunvor Karlsen budeie på Hørta. Hun var der i 1960-1964 sammen med barna Anne Marthe, Ragnhild, Kirsten, Torunn og mannen Kåre. Kåre og de største barna syklet til jobb og skole. I 2013 er Gunvor fremdeles en sprek dame på 89 år.

I 1965 var det en kvinnelig dyrlegestudent med hund som hadde jobben som budeie.

I 1966 kjørte Kirsten og Hans opp og ned mellom gården og setra for å melke. I 1967 ble melkeproduksjonen avslutta. Siden har det vært ungdyr og kalver som har gått på beitene i Hørta og holdt kulturlandskapet i orden.

Brønn

Vann er viktig på en seter. Dyr og mennesker skal ha drikkevann og vann trengs til rengjøring av melkeutstyr.

På begynnelsen av 60-tallet blei vannet hentet fra brønnen på den andre sida av myra. Så lagde Hans Meen en brønn i Tinnmakerdalen og plastslanger ned til setra. Da fikk man rennende vann i melkebua i nyfjøset. Kran 10m fra hytta og vann i de automatiske drikkekara i kvea. Det var en del styr med å holde dette systemet i orden. Det var lekkasje på slangene. Slangene tetta seg. Kranene fuska.

Før 1960 forsøkte man seg også med en brønn i sørjordet. Det var jernrør derfra og ned til kvea. Kanskje de også har gått lenger. Jernrøra rusta tette. Denne løsningen ble overflødig når brønnen i Tinnmakerdalen kom til.

Etter at melkeproduksjonen var nedlagt, så var det viktigste å få drikkevann til beitedyra. Arnfinn Meen la ny og bedre plastslange. Han gravde også en ny brønn i Tinnmakerdalen.

I tørkesomre gikk brønnene tomme. Da ble det kjørt vann med traktor fra gården til setra. Det ble fylt i badekar i kvea.

Gamle Stulen, Gamle Vosserød seter

Går man ca 15min østover opp i skogen, så kan man finne tuftene etter bygningene på Gamle Stulen. Det er gamle Vosserød seter vi snakker om. Denne ble flyttet rundt år 1900 til der den ligger i dag ved den nye veien. Grunnen til flyttingen var at det blei for tungvint når man skulle frakte melka ned til den nye veien der den ble hentet og kjørt til meieriet. I artikkelen Seterliv i Østmarka finner man et kart som viser både nye og gamle Vosserødseter.

Hørtarennet

I mange år hadde idrettsforeningen Ørn sitt årlige familierenn i Hørta. Det skjedde på en av de siste søndagene før påske. Det var hopprenn i Hørtabakken ved brønnen, altså på østsida myra neden for nyfjøset. Og så var det slalom eller utfor i sørjordet. Starten var helt øvers i beitet og innkomst var på myra 100-200 meter lengre nede. På 60-tallet ble det slutt med hopprennet. På 60 og 70 tallet var det flere snøfattige vintere som blant annet gjorde at rennet ofte ikke ble arrangert.

Fellesbeitet

Går man østover er man umiddelbart over i det gamle fellesbeitet i Vosserødmarka. På 60 tallet var dette fremdeles i gang. Det var et inngjerda skogsbeite som strekte seg fra Skifjell til Jarseng. De forskjellige grunneierne hadde gjerdeplikt og hver vår måtte man ta en sjau og gå over gjerdene. For eieren av Hørta var det først og fremst og ordne gjerdene mellom skogen og beitene i Hørta, men det innebar nok noe mer. På beitet var det hovedsakelig ungdyr, kvier, men også noen ganger hester. Vårslippet foregikk i andre halvdel av mai fra ny Vosserød seter som ligger ca 500m lenger nord. Ut på høsten, vel etter at melkekyrene var tatt hjem, så ble ungdyrene som hørte Hørta til overført fra fellesbeitet til beitet i hørta.

Slektstreff

I juni 2012 så var det slektstreff på setra. Der møttes søskenbarn, barnebarn etter Arne Meen og Elise Meen, og deres familier. Det var rundt 100 personer der.

Bilder

• 

  Hørta Meenseter i mellomkrigstida. Gamlestua, nystua og gamlefjøset. Nyfjøset ser vi ikke.

• 

  Barn av Arne Meen hygger seg på Hørta. Fra venstre: Ukjent, Maja f. 1906 , Sofie f. 1916, Hans f.1910, ukjent, Margrethe f. 1919. Tipper bildet er fra 1926 eller 1927 ut fra alderen på personene.

• 

  Hørta Meenseter oktober 2013. Nystua, gamlestua og gamlefjøset. Nyfjøset ser vi ikke.

• 

  Tunet på Hørta Meenseter oktober 2013. Fra høyre nystua, gamlestua og gamlefjøset. Nyfjøset er utenfor bildet til venstre.

Seterliv i Østmarka tidlig på 1900 tallet

Det var mange setre i området rundt. Lærer Andreas J. Ballestad (1894-1969) skrev på 1960 tallet en artikkel der man kan leve seg inn i hvordan det var den gangen: Seterliv i Østmarka. Det er noen fine kart der som gir en oversikt.