276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Teglverket ble bygget opp igjen etter en brann i 1925. Da Wilhelm Stenersen døde i 1930 ble teglverket solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946) som eide [[Bryn teglverk]]. Pedersen var fra da av både disponent og styreformann for begge verkene. | Teglverket ble bygget opp igjen etter en brann i 1925. Da Wilhelm Stenersen døde i 1930 ble teglverket solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946) som eide [[Bryn teglverk]]. Pedersen var fra da av både disponent og styreformann for begge verkene. | ||
Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok | Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok etter hvert over som hovedaksjonær og disponent for de to teglverkene. | ||
Høyenhall teglverk hadde middel størrelse, men en kapasitet på rundt fire millioner stein pr. år. Poduksjonen besto av kun murstein og drensrør, i lengre perioder bare murstein. Produksjonsutstyret var som de øvrige i området, og inkluderte kjedegravemaskin og kabelbane. Verket hadde liggende forelter, dobbelt valseverk og strengpresse, samt halvautomatisk kappebord. Tørkingen foregikk i hus og noen enkeltstående reoler. Ringovnen var av middels størrelse, og all intern transport foregikk med trillebårer. | Høyenhall teglverk hadde middel størrelse, men en kapasitet på rundt fire millioner stein pr. år. Poduksjonen besto av kun murstein og drensrør, i lengre perioder bare murstein. Produksjonsutstyret var som de øvrige i området, og inkluderte kjedegravemaskin og kabelbane. Verket hadde liggende forelter, dobbelt valseverk og strengpresse, samt halvautomatisk kappebord. Tørkingen foregikk i hus og noen enkeltstående reoler. Ringovnen var av middels størrelse, og all intern transport foregikk med trillebårer. | ||