323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Dommerne i Høyesterett ble inntil 1927 betegnet som høyesterettsassessor. En assessor er en bisitter, meddommer i en kollegial domstol. I Norge anvendes betegnelsen første gang om dommerne i [[overhoffretten]] fra 1666, og noen år tidligere hadde også dommerne i den nye felles [[Højesteret|dansk-norske høyesterett]] fått betegnelsen assessor. Fra 1797 ble assessor dessuten brukt om dommerne i [[stiftoverrett]]ene og fra 1814 om dommerne i den norske høyesterett. | Dommerne i Høyesterett ble inntil 1927 betegnet som høyesterettsassessor. En assessor er en bisitter, meddommer i en kollegial domstol. I Norge anvendes betegnelsen første gang om dommerne i [[overhoffretten]] fra 1666, og noen år tidligere hadde også dommerne i den nye felles [[Højesteret|dansk-norske høyesterett]] fått betegnelsen assessor. Fra 1797 ble assessor dessuten brukt om dommerne i [[stiftoverrett]]ene og fra 1814 om dommerne i den norske høyesterett. | ||
== Funksjoner == | |||
Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. | |||
Med rettsenhet menes at avgjørelser i Høyesterett er retningsgivende for de lavere domstolene. Med rettsavklaring menes at Høyesterett skal klargjøre hva som er gjeldende rett på et område der det er uklarheter i tolkning av lovverket. Og med rettsutvikling menes at Høyesterett skal utvikle ny rettsforståelse der det ikke finnes rettskilder, for eksempel når en ny lov trer i kraft og lavere domstoler er usikre i sin behandling. Dommer fra Høyesterett som fyller en eller flere av disse funksjonene gir ''prejudikat'', det vil si en juridisk rettesnor i behandling av liknende saker. I praksis ser man dette i dommer fra lavere instanser, der det ofte vises til relevante dommer fra Høyesterett. | |||
== Liste over høyesterettsjustitiarier == | == Liste over høyesterettsjustitiarier == | ||