323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Med rettsenhet menes at avgjørelser i Høyesterett er retningsgivende for de lavere domstolene. Med rettsavklaring menes at Høyesterett skal klargjøre hva som er gjeldende rett på et område der det er uklarheter i tolkning av lovverket. Og med rettsutvikling menes at Høyesterett skal utvikle ny rettsforståelse der det ikke finnes rettskilder, for eksempel når en ny lov trer i kraft og lavere domstoler er usikre i sin behandling. Dommer fra Høyesterett som fyller en eller flere av disse funksjonene gir ''prejudikat'', det vil si en juridisk rettesnor i behandling av liknende saker. I praksis ser man dette i dommer fra lavere instanser, der det ofte vises til relevante dommer fra Høyesterett. | Med rettsenhet menes at avgjørelser i Høyesterett er retningsgivende for de lavere domstolene. Med rettsavklaring menes at Høyesterett skal klargjøre hva som er gjeldende rett på et område der det er uklarheter i tolkning av lovverket. Og med rettsutvikling menes at Høyesterett skal utvikle ny rettsforståelse der det ikke finnes rettskilder, for eksempel når en ny lov trer i kraft og lavere domstoler er usikre i sin behandling. Dommer fra Høyesterett som fyller en eller flere av disse funksjonene gir ''prejudikat'', det vil si en juridisk rettesnor i behandling av liknende saker. I praksis ser man dette i dommer fra lavere instanser, der det ofte vises til relevante dommer fra Høyesterett. | ||
Som «den tredje statsmakt» har Høyesterett også en konstitusjonell rolle. Gjennom prøvingsretten har domstolen plikt til å vurdere om lover er i tråd med [[Grunnloven]] dersom det er tvil omkring dette. Det har flere ganger vært debattert i Stortinget om denne retten skulle fjernes, ettersom den innebærer en mulighet for å overprøve den lovgivende forsamlinga, og dermed kan sees som en sammenblanding av de tre statsmaktenes rolle. Men forslag om å fjerne prøvingsretten har alltid blitt nedstemt, og i senere år har den også blitt utvida til å gjelde forholdet til internasjonale lover og konvensjoner Norge er forplikta til å følge, og da særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dersom Høyesterett kommer til at en lov er i strid med Grunnloven, må Stortinget enten endre loven, eller sette den på vent inntil det eventuelt er gjennomført en endring i Grunnloven. Ved konflikter med internasjonal rett, er det noe mer uklart - Stortinget kan velge å overse dette, og heller vente på avklaring i Menneskerettighetsdomstolen. | |||
Når Høyesterett behandler en sak, er det normalt fem dommere med. Dette omtales som dom i avdeling. I saker av spesielt viktig prinsipiell betydning samles elleve dommere, og dette omtales som storkammer. En sjelden gang samles også Høyesterett i plenum, hvilket vil si at alle dommere skal være til stede. | |||
== Liste over høyesterettsjustitiarier == | == Liste over høyesterettsjustitiarier == | ||