323 357
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
Høyesterett holder til i [[Høyesteretts hus]] i sentrum av [[Oslo]], ved [[Regjeringskvartalet]], med adresse [[Høyesteretts plass]] 1. Bygningen er tegnet av arkitekt [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937), og ble tatt i bruk i 1903. Den hadde da lokaler for byretten og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Fra 1996 er bygningen kun benyttet av Høyesterett. Retten | Høyesterett holder til i [[Høyesteretts hus]] i sentrum av [[Oslo]], ved [[Regjeringskvartalet]], med adresse [[Høyesteretts plass]] 1. Bygningen er tegnet av arkitekt [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937), og ble tatt i bruk i 1903. Den hadde da lokaler for byretten og lagmannsretten i tillegg til Høyesterett. Fra 1996 er bygningen kun benyttet av Høyesterett. | ||
Retten har tidligere brukt tre andre lokaler. Da den skulle møtes for første gang i 1815 var det problemer med å finne lokaler. I og med at Christiania hadde blitt rikshovedstad, og ikke lenger bare var en provinshovedstad, var det mange nye statsorganer som kjempa om plassen. Justitiarius Bull mente at [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13 var et egna sted, men fikk ikke medhold. I stedet ble det slik at man måtte bruke Lagtingssalen i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, når ikke Lagtinget trengte den selv. I og med at Stortinget på den tida bare ble samla hvert tredje år, var det en grei nok ordning. Dette er forøvrig den stortingssalen som i dag er bevart på [[Norsk Folkemuseum]]. | |||
I 1821 leide [[Justisdepartementet]] [[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 1. Dette skjedde uten at Høyesterett var informert på forhånd, og var ikke en populær avgjørelse. De var misfornøyd med lokalene, og prøvde en rekke ganger å få flytte. Men først i 1846 kom det midler til dette på budsjettet, og det skjedde takket være en privat gave fra enkefru Bølling. Hun ga midler til å oppføre en ny gård i Dronningens gate 18B. I og med at den ble bygd for Høyesterett var den et mer egna lokale. Her ble retten til 1903, da den flytta over i dagens lokaler i Høyesteretts hus. | |||
== Titulering == | == Titulering == | ||