Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 400
redigeringer
(→Enkelte høyesterettsdommere: Roll) |
(→Funksjoner: setter inn illustrasjon) |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Funksjoner == | == Funksjoner == | ||
{{thumb|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg|Interørmotiv fra Høyesteretts hus.|Stig Rune Pedersen (2015)}} | |||
Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. | Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. | ||
Linje 26: | Linje 27: | ||
Når Høyesterett behandler en sak, er det normalt fem dommere med. Dette omtales som dom i avdeling. I saker av spesielt viktig prinsipiell betydning samles elleve dommere, og dette omtales som storkammer. En sjelden gang samles også Høyesterett i plenum, hvilket vil si at alle dommere skal være til stede. | Når Høyesterett behandler en sak, er det normalt fem dommere med. Dette omtales som dom i avdeling. I saker av spesielt viktig prinsipiell betydning samles elleve dommere, og dette omtales som storkammer. En sjelden gang samles også Høyesterett i plenum, hvilket vil si at alle dommere skal være til stede. | ||
I 1995 ble det gjennomført en reform som førte til endringer i Høyesteretts behandling av straffesaker. Da ble det innført en ordning der alle saker i teorien kan gå gjennom tre instanser. Tidligere hadde det vært slik at mindre alvorlige straffesaker, definert ut fra øvre strafferamme, ble behandla i by- eller herredsrett med Høyesterett som ankeinstans. Høyesterett kunne i slike saker, om enn forholdsvis sjelden, bestemme at de skulle behandles i lagmannsretten. Alvorligere saker ble behandla i lagmannsretten, med Høyesterett som ankeinstans. Mens man i sivile saker hadde tre muligheter til å få prøvd sin sak, var dette altså ikke tilfelle i straffesaker - og aller vanskeligst var det i de mest alvorlige sakene, der det kunne stå om lange fengselsstraffer. Da tre-instans-ordninga kom på plass ble det slik at alle straffesaker starter i tingretten, og så kan ankes til lagmannsretten og derfra videre til Høyesterett. Dette førte for Høyesteretts del til at en større andel av sakene som kom til ankeutvalget var å anse som avklart gjennom to rettsrunder, slik at andelen som ble tatt opp til behandling ble lavere. | I 1995 ble det gjennomført en reform som førte til endringer i Høyesteretts behandling av straffesaker. Da ble det innført en ordning der alle saker i teorien kan gå gjennom tre instanser. Tidligere hadde det vært slik at mindre alvorlige straffesaker, definert ut fra øvre strafferamme, ble behandla i by- eller herredsrett med Høyesterett som ankeinstans. Høyesterett kunne i slike saker, om enn forholdsvis sjelden, bestemme at de skulle behandles i lagmannsretten. Alvorligere saker ble behandla i lagmannsretten, med Høyesterett som ankeinstans. Mens man i sivile saker hadde tre muligheter til å få prøvd sin sak, var dette altså ikke tilfelle i straffesaker - og aller vanskeligst var det i de mest alvorlige sakene, der det kunne stå om lange fengselsstraffer. Da tre-instans-ordninga kom på plass ble det slik at alle straffesaker starter i tingretten, og så kan ankes til lagmannsretten og derfra videre til Høyesterett. Dette førte for Høyesteretts del til at en større andel av sakene som kom til ankeutvalget var å anse som avklart gjennom to rettsrunder, slik at andelen som ble tatt opp til behandling ble lavere. | ||
== Høyesterett under andre verdenskrig == | == Høyesterett under andre verdenskrig == |