Høyesterett: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Høyesterett (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38

4 657 byte lagt til , 12 mars

m

Robot: Legger til {{bm}}

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
 {{thumb|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg |''LOV - SANDHED - RET''. Fasade, Høyesteretts hus. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
-{{thumb høyre| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg| Byste av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] utenfor Høyesteretts hus i Oslo. Berg er den lengstsittende justitiarius.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
+{{Thumb| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg| Byste av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] utenfor Høyesteretts hus i Oslo. Berg er den lengstsittende justitiarius.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
 '''[[Høyesterett]]''' (formelt ''Norges Høyesterett'', nynorsk ''Noregs Høgsterett'') er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i [[1815]], i tråd med [[Grunnloven]] som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av [[høyesterettsjustitiarius]].
@@ Linje 16: / Linje 15: @@
 Høyesteretts leder kalles høyesterettsjustitiarius - se lista nedafor.
-I tillegg har Høyesterett utgreiere, som forbereder sakene. Opprinnelig hadde man ikke det, men arbeidsbyrden ble for står. Lenge var det én utgreier, men fra 1980-åra og særlig i 1990-åra ble antallet utvida. Siden 2015 har det vært et tjuetalls utgreiere. Deres rolle var opprinnelig å lage notater for å hjelpe dommerne. Et forslag om at de skulle hjelp til med skriving av dommen ble avvist i 1997 etter å ha prøvd det i ett tilfelle, men i 2015 kom man fram til at det var nødvendig at utgreierne fulgte sakene hele veien, også ved skriving av dom.
+I tillegg har Høyesterett utgreiere, som forbereder sakene. Opprinnelig hadde man ikke det, men arbeidsbyrden ble for stor. Lenge var det én utgreier, men fra 1980-åra og særlig i 1990-åra ble antallet utvida. Siden 2015 har det vært et tjuetalls utgreiere. Deres rolle var opprinnelig å lage notater for å hjelpe dommerne. Et forslag om at de skulle hjelp til med skriving av dommen ble avvist i 1997 etter å ha prøvd det i ett tilfelle, men i 2015 kom man fram til at det var nødvendig at utgreierne fulgte sakene hele veien, også ved skriving av dom.
 == Funksjoner ==
+{{thumb|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg|Interiørmotiv fra [[Høyesteretts hus]].|Stig Rune Pedersen (2015)}}
 Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.
@@ Linje 26: / Linje 26: @@
 Når Høyesterett behandler en sak, er det normalt fem dommere med. Dette omtales som dom i avdeling. I saker av spesielt viktig prinsipiell betydning samles elleve dommere, og dette omtales som storkammer. En sjelden gang samles også Høyesterett i plenum, hvilket vil si at alle dommere skal være til stede.
+I 1995 ble det gjennomført en reform som førte til endringer i Høyesteretts behandling av straffesaker. Da ble det innført en ordning der alle saker i teorien kan gå gjennom tre instanser. Tidligere hadde det vært slik at mindre alvorlige straffesaker, definert ut fra øvre strafferamme, ble behandla i by- eller herredsrett med Høyesterett som ankeinstans. Høyesterett kunne i slike saker, om enn forholdsvis sjelden, bestemme at de skulle behandles i lagmannsretten. Alvorligere saker ble behandla i lagmannsretten, med Høyesterett som ankeinstans. Mens man i sivile saker hadde tre muligheter til å få prøvd sin sak, var dette altså ikke tilfelle i straffesaker - og aller vanskeligst var det i de mest alvorlige sakene, der det kunne stå om lange fengselsstraffer. Da tre-instans-ordninga kom på plass ble det slik at alle straffesaker starter i tingretten, og så kan ankes til lagmannsretten og derfra videre til Høyesterett. Dette førte for Høyesteretts del til at en større andel av sakene som kom til ankeutvalget var å anse som avklart gjennom to rettsrunder, slik at andelen som ble tatt opp til behandling ble lavere.
+== Høyesterett under andre verdenskrig ==
+Etter krigsutbruddet 9. april 1940 ble en rekke viktige institusjoner satt ut av spill. Stortinget måtte samles på [[Elverum]] og ha fullmakt til [[regjeringa]], som var på flukt. For å løse enkelte umiddelbare problemer gikk Høyesterett inn og oppretta [[Administrasjonsrådet]] den 15. april 1940. Dette var en kontroversiell, og juridisk tvilsom, handling. Høyesterett fungerte i den første tida noenlunde normalt, i tråd med Haag-konvensjonen av 1907, ettersom Administrasjonsrådet forholdt seg til grensene som var satt der. Den 24. april aksepterte Høyesterett innføringen av Førerforordningen. I mai 1940 aksepterte domstolen så inndragning av radioapparat fra jøder, det vil si en aksept av at en folkegruppa mista sitt rettsvern på dette området.
+Da [[de kommissariske statsråder]] tiltrådte i september 1940 fikk de myndighet til å utstede forordninger som var i strid med folkerettslige regler. [[Josef Terboven]] tillot ikke at Høyesterett brukte sin prøvingsrett på slike forordninger. Dette var i strid med norsk konstitusjonell rett. Striden rundt dette nådde et høydepunkt den 12. desember 1940, da samtlige høyesterettsdommere undertegna et brev til Justisdepartementet der de orienterte at de ikke kunne akseptere en slik ordning, og dermed ikke kunne fortsette i sine embeter. Den 21. desember 1940 fratrådte de sine stillinger.
+Nye høyesterettsdommere ble utnevnt i januar 1941. Dette omtales ofte som den kommissariske høyesterett, ettersom dommerne fulgte okkupasjonsmyndighetenes og statsrådenes syn. [[Jacob Andreas Mohr]], som var dommer i [[Oslo byrett]], ble leder av denne domstolen.
+Etter [[Frigjøringa 1945|frigjøringa]] 8. mai 1945 ble det lagt stor vekt på å få den lovlige Høyesterett i gang igjen raskest mulig. Den 14. mai 1945 kunne dommerne møtes. Dette ble gjort mulig gjennom en [[provisorisk anordning]] fra [[Londonregjeringa|London-regjeringa]] der aldersgrensa for høyesterettsdommere ble oppheva. Dermed kunne dommerne som var utnevnt før krigen komme i gang igjen. Høyesterett fikk straks en viktig konstitusjonell oppgave i fanget, nemlig spørsmålet om hvorvidt det 89. Storting, som var valgt i 1936, kunne kalles sammen selv om deres valgperiode hadde utløpt. Høyesterett bekrefta at det ville være en lovlig løsning.
 == Liste over høyesterettsjustitiarier ==
+{{thumb|Høyesteretts hus første avdelings rettsal.jpg|En av Høyesteretts rettsaler i Høyesteretts hus; første avdelings rettsal, den opprinnelige Høyesterettssalen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
 * 1815–1827: [[Johan Randulff Bull]]
 * 1827–1830: [[Christian Magnus Falsen]]
@@ Linje 51: / Linje 62: @@
 == Enkelte høyesterettsdommere ==
-{{thumb|Høyesteretts hus første avdelings rettsal.jpg|En av Høyesteretts rettsaler i Høyesteretts hus; første avdelings rettsal, den opprinnelige Høyesterettssalen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
+{{thumb|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg|Annen avdelings rettsal.|Stig Rune Pedersen (2015)}}
-* [[Niels Aars (1785–1842)|Niels Aars]] (1785–1842), dommer 1830–1842.
 * [[Marius Cathrinus Backer]] (1866-1960), dommer 1910-1936.
+* [[Henrik Bahr (1902–1982)|Henrik Bahr]] (1902–1982), dommer 1945-1972.
 * [[Hans Bang (1863-1945)|Hans Bang]] (1863-1945), dommer 1919-1934.
+* [[Knut Blom (1916–1996)|Knut Blom]] (1916–1996), dommer 1968-1986.
 * [[Thorvald Blom]] (1842-1911), dommer 1895-1911
 * [[Karin M. Bruzelius]] (f. 1941), dommer 1997–2011
 * [[Lilly Bølviken]] (1914-2011), dommer 1968-1984.
 * [[Johan Castberg]] (1862-1926), dommer 1924-1926.
+* [[Andreas Endresen (1908–1985)|Andreas Endresen]] (1908–1985), dommer 1959-1978
 * [[Sigurd Fougner]] (1879-1959), dommer fra 1937.
+* [[Oscar Christian Gundersen]] (1908-1991), dommer i to perioder, 1953-1958 og 1967-1977 (i mellomtiden var han ambassadør og statsråd).
+* [[Christopher Hansteen (1822–1912)|Christopher Hansteen]] (1822–1912), dommer i 38 år, fra 1867 til 1905, lenger enn noen annen.
 * [[Peter Lødrup (1932–2010)|Peter Lødrup]] (1932–2010), konstituert høyesterettsdommer flere ganger på 1990-tallet.
 * [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), dommer 1854-1882
 * [[Christopher Frimann Omsen]] (1761-1829), dommer 1815-1829.
+* [[Paul Ivar Paulsen]] (1868-1938), ekstraordinær assessor fra 1918, fast dommer 1921-1938
 * [[Frithjof Prydz (1841-1935)|Frithjof Prydz]] (1841-1935), dommer 1900-1918.
 * [[Herman Johan Foss Reimers]] (1843-1928), dommer 1884-1918.
+* [[Ferdinand Roll]] (1831-1921), dommer 1895-1912 (ekstraordinær assessor fra 1888)
 * [[Johan Henrik Rye]] (1787-1868), dommer 1833-1844.
 * [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)|Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955), dommer 1928-1952.
 * [[Elisabeth Schweigaard Selmer]] (1923-2009), dommer 1970-1990.
+* [[Reidar Skau (1893–1975)|Reidar Skau]] (1893–1975), dommer 1945-1963
 * [[Arne Vogt (1848–1935)|Arne Vogt]] (1848–1935), dommer 1904-1919.
+* [[Jakob Aars (1877–1944)|Jakob Aars]] (1877–1944), ekstraordinær dommer fra 1930, fast fra 1935, nedla sitt embete i desember 1940 sammen med de andre dommerne.
+* [[Niels Aars (1785–1842)|Niels Aars]] (1785–1842), dommer 1830–1842.
 ==Se også==
@@ Linje 76: / Linje 97: @@
 == Kilder og referanser ==
-{{thumb|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg|En annen av Høyesteretts saler; annen avdelings rettsal.|Stig Rune Pedersen (2015)}}
 *[http://www.domstol.no/hoyesterett/ Høyesterett, hjemmeside]
 *[http://snl.no/H%C3%B8yesterett Om Høyesterett hos Store Norske leksikon]
+*{{WP-lenke|Norges Høyesterett|nb}}.
+*''Noregs høgsterett''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061205013}}.
+{{bm}}
 [[Kategori:Høyesterett| ]]
 [[Kategori:Domstoler]]