276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(→Enkelte høyesterettsdommere: Hansteen) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg |''LOV - SANDHED - RET''. Fasade, Høyesteretts hus. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb|Fasade Høyesteretts hus 2014.jpg |''LOV - SANDHED - RET''. Fasade, Høyesteretts hus. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
{{ | {{Thumb| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg| Byste av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] utenfor Høyesteretts hus i Oslo. Berg er den lengstsittende justitiarius.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Høyesterett]]''' (formelt ''Norges Høyesterett'', nynorsk ''Noregs Høgsterett'') er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i [[1815]], i tråd med [[Grunnloven]] som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av [[høyesterettsjustitiarius]]. | '''[[Høyesterett]]''' (formelt ''Norges Høyesterett'', nynorsk ''Noregs Høgsterett'') er Norges øverste domstol. Den ble grunnlagt i [[1815]], i tråd med [[Grunnloven]] som ble vedtatt året før. Domstolen ledes av [[høyesterettsjustitiarius]]. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Funksjoner == | == Funksjoner == | ||
{{thumb|Høyesteretts hus interiørmotiv.jpg|Interiørmotiv fra [[Høyesteretts hus]].|Stig Rune Pedersen (2015)}} | |||
Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. | Som øverste domstol er Høyesterett siste ankeinstans i straffesaker og sivile saker. Bare et fåtall av ankene blir faktisk behandla i retten, da ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget) først vurderer sakene, og kun slipper gjennom saker der det er rimelig grunn til å tro at utfallet blir vesentlig annerledes, eller der det er prinsipielle spørsmål som bør drøftes. Her kommer vi inn på tre viktige oppgaver Høyesterett har ansvaret for: Rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
Når Høyesterett behandler en sak, er det normalt fem dommere med. Dette omtales som dom i avdeling. I saker av spesielt viktig prinsipiell betydning samles elleve dommere, og dette omtales som storkammer. En sjelden gang samles også Høyesterett i plenum, hvilket vil si at alle dommere skal være til stede. | Når Høyesterett behandler en sak, er det normalt fem dommere med. Dette omtales som dom i avdeling. I saker av spesielt viktig prinsipiell betydning samles elleve dommere, og dette omtales som storkammer. En sjelden gang samles også Høyesterett i plenum, hvilket vil si at alle dommere skal være til stede. | ||
I 1995 ble det gjennomført en reform som førte til endringer i Høyesteretts behandling av straffesaker. Da ble det innført en ordning der alle saker i teorien kan gå gjennom tre instanser. Tidligere hadde det vært slik at mindre alvorlige straffesaker, definert ut fra øvre strafferamme, ble behandla i by- eller herredsrett med Høyesterett som ankeinstans. Høyesterett kunne i slike saker, om enn forholdsvis sjelden, bestemme at de skulle behandles i lagmannsretten. Alvorligere saker ble behandla i lagmannsretten, med Høyesterett som ankeinstans. Mens man i sivile saker hadde tre muligheter til å få prøvd sin sak, var dette altså ikke tilfelle i straffesaker - og aller vanskeligst var det i de mest alvorlige sakene, der det kunne stå om lange fengselsstraffer. Da tre-instans-ordninga kom på plass ble det slik at alle straffesaker starter i tingretten, og så kan ankes til lagmannsretten og derfra videre til Høyesterett. Dette førte for Høyesteretts del til at en større andel av sakene som kom til ankeutvalget var å anse som avklart gjennom to rettsrunder, slik at andelen som ble tatt opp til behandling ble lavere. | I 1995 ble det gjennomført en reform som førte til endringer i Høyesteretts behandling av straffesaker. Da ble det innført en ordning der alle saker i teorien kan gå gjennom tre instanser. Tidligere hadde det vært slik at mindre alvorlige straffesaker, definert ut fra øvre strafferamme, ble behandla i by- eller herredsrett med Høyesterett som ankeinstans. Høyesterett kunne i slike saker, om enn forholdsvis sjelden, bestemme at de skulle behandles i lagmannsretten. Alvorligere saker ble behandla i lagmannsretten, med Høyesterett som ankeinstans. Mens man i sivile saker hadde tre muligheter til å få prøvd sin sak, var dette altså ikke tilfelle i straffesaker - og aller vanskeligst var det i de mest alvorlige sakene, der det kunne stå om lange fengselsstraffer. Da tre-instans-ordninga kom på plass ble det slik at alle straffesaker starter i tingretten, og så kan ankes til lagmannsretten og derfra videre til Høyesterett. Dette førte for Høyesteretts del til at en større andel av sakene som kom til ankeutvalget var å anse som avklart gjennom to rettsrunder, slik at andelen som ble tatt opp til behandling ble lavere. | ||
== Høyesterett under andre verdenskrig == | == Høyesterett under andre verdenskrig == | ||
| Linje 63: | Linje 64: | ||
{{thumb|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg|Annen avdelings rettsal.|Stig Rune Pedersen (2015)}} | {{thumb|Høyesteretts hus annen avdelings rettssal.jpg|Annen avdelings rettsal.|Stig Rune Pedersen (2015)}} | ||
* [[Marius Cathrinus Backer]] (1866-1960), dommer 1910-1936. | * [[Marius Cathrinus Backer]] (1866-1960), dommer 1910-1936. | ||
* [[Henrik Bahr (1902–1982)|Henrik Bahr]] (1902–1982), dommer 1945-1972. | * [[Henrik Bahr (1902–1982)|Henrik Bahr]] (1902–1982), dommer 1945-1972. | ||
* [[Hans Bang (1863-1945)|Hans Bang]] (1863-1945), dommer 1919-1934. | * [[Hans Bang (1863-1945)|Hans Bang]] (1863-1945), dommer 1919-1934. | ||
* [[Knut Blom (1916–1996)|Knut Blom]] (1916–1996), dommer 1968-1986. | |||
* [[Thorvald Blom]] (1842-1911), dommer 1895-1911 | * [[Thorvald Blom]] (1842-1911), dommer 1895-1911 | ||
* [[Karin M. Bruzelius]] (f. 1941), dommer 1997–2011 | * [[Karin M. Bruzelius]] (f. 1941), dommer 1997–2011 | ||
* [[Lilly Bølviken]] (1914-2011), dommer 1968-1984. | * [[Lilly Bølviken]] (1914-2011), dommer 1968-1984. | ||
* [[Johan Castberg]] (1862-1926), dommer 1924-1926. | * [[Johan Castberg]] (1862-1926), dommer 1924-1926. | ||
* [[Andreas Endresen (1908–1985)|Andreas Endresen]] (1908–1985), dommer 1959-1978 | |||
* [[Sigurd Fougner]] (1879-1959), dommer fra 1937. | * [[Sigurd Fougner]] (1879-1959), dommer fra 1937. | ||
* [[Oscar Christian Gundersen]] (1908-1991), dommer i to perioder, 1953-1958 og 1967-1977 (i mellomtiden var han ambassadør og statsråd). | * [[Oscar Christian Gundersen]] (1908-1991), dommer i to perioder, 1953-1958 og 1967-1977 (i mellomtiden var han ambassadør og statsråd). | ||
| Linje 80: | Linje 82: | ||
* [[Frithjof Prydz (1841-1935)|Frithjof Prydz]] (1841-1935), dommer 1900-1918. | * [[Frithjof Prydz (1841-1935)|Frithjof Prydz]] (1841-1935), dommer 1900-1918. | ||
* [[Herman Johan Foss Reimers]] (1843-1928), dommer 1884-1918. | * [[Herman Johan Foss Reimers]] (1843-1928), dommer 1884-1918. | ||
* [[Ferdinand Roll]] (1831-1921), dommer 1895-1912 (ekstraordinær assessor fra 1888) | |||
* [[Johan Henrik Rye]] (1787-1868), dommer 1833-1844. | * [[Johan Henrik Rye]] (1787-1868), dommer 1833-1844. | ||
* [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)|Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955), dommer 1928-1952. | * [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)|Ferdinand Schjelderup]] (1886–1955), dommer 1928-1952. | ||
* [[Elisabeth Schweigaard Selmer]] (1923-2009), dommer 1970-1990. | * [[Elisabeth Schweigaard Selmer]] (1923-2009), dommer 1970-1990. | ||
* [[Reidar Skau (1893–1975)|Reidar Skau]] (1893–1975), dommer 1945-1963 | |||
* [[Arne Vogt (1848–1935)|Arne Vogt]] (1848–1935), dommer 1904-1919. | * [[Arne Vogt (1848–1935)|Arne Vogt]] (1848–1935), dommer 1904-1919. | ||
* [[Jakob Aars (1877–1944)|Jakob Aars]] (1877–1944), ekstraordinær dommer fra 1930, fast fra 1935, nedla sitt embete i desember 1940 sammen med de andre dommerne. | |||
* [[Niels Aars (1785–1842)|Niels Aars]] (1785–1842), dommer 1830–1842. | |||
==Se også== | ==Se også== | ||
| Linje 96: | Linje 102: | ||
*{{WP-lenke|Norges Høyesterett|nb}}. | *{{WP-lenke|Norges Høyesterett|nb}}. | ||
*''Noregs høgsterett''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061205013}}. | *''Noregs høgsterett''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061205013}}. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Høyesterett| ]] | [[Kategori:Høyesterett| ]] | ||
[[Kategori:Domstoler]] | [[Kategori:Domstoler]] | ||