Skribenter
95 604
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg|Den nyoppførte bygningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1903}} | {{thumb|Høyesteretts hus - no-nb digifoto 20160211 00146 NB NS NM 00138.jpg|Den nyoppførte bygningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1903}} | ||
'''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i 1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett|byretten]]) og [[lagmannsretten]] i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]]. Bygningen hadde siden tinghuset i [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 ble ferdigstilt i 1940 inngått i et større bygningskompleks, og dette ble da endret og bygningen i Grubbegata gikk inn som en del av regjeringskvartalet og er nå departementskontorer. | '''[[Høyesteretts hus]]''', ble oppført i 1903 som byens første tinghus under navnet ''Justisbygningen''. Den hadde da lokaler for ''Den kollegiale Civildomstil'' ([[Tingrett|byretten]]) og [[lagmannsretten]] i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av [[Oslo tinghus]] på [[C.J. Hambros plass]], ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun [[Høyesterett]]. Bygningen hadde siden tinghuset i [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 ble ferdigstilt i 1940 inngått i et større bygningskompleks, og dette ble da endret og bygningen i Grubbegata gikk inn som en del av regjeringskvartalet og er nå departementskontorer. | ||
Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13 (1815–1821), [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. | |||
Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1895, vunnet av [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937). Denne hadde da adresse [[Akersgata]] 40, men fikk adresse til [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]] da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til [[Høyesteretts plass]] i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1. | Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1895, vunnet av [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937). Denne hadde da adresse [[Akersgata]] 40, men fikk adresse til [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]] da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til [[Høyesteretts plass]] i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1. | ||