Høymiddelalderen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Erstatter siden med «'''Høymiddelalderen''' er i Norges historie en betegnelse på tiden mellom kong Sverres kroning i 1184 og Håkon V Magnussonss død i 1536....»)
Linje 1: Linje 1:
'''Høymiddelalderen''' var perioden i europeisk historie som varte fra c. [[1050]] til [[1300]]. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av [[senmiddelalderen]].
'''Høymiddelalderen''' er i Norges historie en betegnelse på tiden mellom [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] kroning i [[1184]] og [[Håkon V Magnussons]]s død i [[1536]].  
 
Karakterisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i [[Europa]], som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. I [[1250]] mener mange historikere at kontinentet var overbefolket og hadde nådd et folketall det ikke ville oppnå igjen før på 1800-tallet. Befolkningsveksten førte i [[senmiddelalderen]] til rekke kriser, som  [[Svartedauden]], økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.
 
Høymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i [[Senmiddelalderen]]), og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en serie med korstog mot [[seldsjukkene]], som okkuperte [[Det hellige land]]. Gjenoppdagelsen av [[Aristoteles]]' arbeider førte til at [[Thomas Aquinas]] og andre tenkere utviklet filosofiretningen [[Skolastikk|skolastikken]]. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske [[Gotisk arkitektur|gotiske katedralene]] fullført i denne perioden 
 
==Bakgrunn==
 
Fra omtrent år 1000 ble invasjonene mot det kristne Europa sjeldnere som følge av at  «barbarene» gjennom kulturell kontakt ble påvirket av europeiske ideer. [[Viking]]ene som hadde etablert seg på [[de britiske øyer]], i [[Frankrike]] og i det senere [[Russland]], ble i stor grad assimilert i den lokale befolkningen, språklig og kulturelt. Samtidig begynte folkene i de perifere områdene av Europa å danne stater etter europeisk mønster, og [[Kristendom]]men etablerte seg som den allmenne religionen i [[Skandinavia]] og Øst-Europa. [[Madjarer|Madjarene]] var blitt bofaste og sluttet med sine hærtokter i det 10. århundre, og i [[1001]] var det kristne kongeriket [[Ungarn]] grunnlagt i Sentraleuropa. Med [[Den gylne horde]] som et sent unntak, var det slutt på invasjonene østfra.
 
På 1000-tallet hadde befolkningen nord for [[Alpene]] begynt å bosette seg i områder som var blitt avfolket etter at [[Romerriket]] gikk i oppløsning. I det som er kjent som «den store rydningen» ble store områder med øde skog og myr ryddet og befolket. På samme tid begynte [[Tyskland|tyske]] utvandrere å bosette seg i områder øst for sine kjerneområder, bak grensene til [[Frankerne|det frankiske riket]]. Tyske kolonister krysset [[Elbe]]n og la under seg store landområder, slik at språkgrensen mellom tysk og [[slaviske språk|slavisk]] ble flyttet langt østover. [[Korstog|Korsfarerne]] grunnla europeiske kolonier i [[Levanten]], [[Reconquista|Spania ble gjenerobret]] av de kristne, og [[normannerne]] koloniserte det sørlige [[Italia]].
 
===Norden===
:{{Utdypende artikkel|Norges i høymiddelalderen}}
Fra midten av 1000-tallet og fremover til midten av 1100-tallet ble de [[Norden|nordiske]] landene samlet og kristnet, noe som gjorde slutt på [[vikingtiden]] og trakk de nordiske landene sterkere inn i europeisk politikk. [[Knut den mektige]] av Danmark var konge både over Norge og England. Etter Knuts død i [[1035]] gikk både Norge og England tapt for Danmarks, og med [[Valdemar II]]s død var det foreløpig slutt på det danske hegemoniet i regionen. I mellomtiden utvidet [[Norge]] sine områder i [[Atlanterhavet]], fra [[Grønland]] til [[Man]], mens [[Sverige]], under [[Birger jarl]], etablerte en maktbase i [[Østersjøen]].
 
=== Klima og landbruk===
 
[[Den varme perioden i middelalderen]] fra 900-tallet til 1300-tallet var en relativ varm periode som  endte med en liten istid. I den varme perioden høstet bønder [[hvete]] i [[Norden]] og vindruer i [[England]]. Det varme klimaet førte til et effektivt jordbruk, som var med å forhindre hungersnød, og en massiv befolkningsvekst. Befolkningsøkningen førte til at nye byer oppstod, og en vekst innenfor den industrielle og økonomiske sektoren. Matproduksjonen økte også i høymiddelalderen. Dette kom av en liten moderniseringen i jordbruket. Større ploger ble tatt i bruk, hester i stedet for okser, og et treåker-system erstattet det gamle toåkersystemet, som gjorde dyrking av et større avlingsmagfold mulig, spesielt [[belgfrukt]]en.
 
== Religion ==
 
=== Kirken ===
[[Det store skisma 1054|Det store skisma]] i [[1054]] satte det endelige skillet mellom den [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] kirken i øst og den [[Den katolske kirke|katolske]] i vest. Skillet skjedde da pave [[Leo IX]] og [[patriark]]en [[Michael I Cerularius]] ekskommuniserte hverandre etter en krangel om pavens autoritet over de fire østlige patriarkene.
 
=== Korstogene ===
[[Bilde:EroberungJerusalems2.jpg|thumb|250px|Øverst: Jesus i Jerusalem, ødeleggelsen av templet. Midten: Halshugging av jøder. Nederst: Erobringen av Jerusalem. Bildet er påbegynt i England omkring 1200 og ferdigstilt i Spania i det 14. århundre]]
[[Bilde:Monte Cassino Opactwo 1.JPG|thumb|250px|Montecassino mellom Roma og Napoli er ett av benediktinernes best kjent kloster.]]
:''Hovedartikkel: [[Korstog]]''
En av de viktigste hendelsene i denne perioden var serien av de religiøse [[korstog]]ene, der de [[Kristendom|kristne]] kjempet for å gjenvinne [[Palestina]] fra [[seldsjukkene]]. Korstogene hadde innflytelse på alle samfunnslag i høymiddelalderen, fra kongene og keiserne som ledet an, til de laveste kastene, hvis ledere var fraværende i øst. Storhetstiden for korstogene var på 1100-tallet, etter [[det første korstog]] og grunnleggelsen av korsfarerstatene. På 1200-tallet og fremover, ble korstog også rettet mot kristne grupper som stod i opposisjon mot paven og den «rette tro», i tillegg til [[hedning]]er.
 
Den stadig ekspanderende kontakten med østen, ville til slutt, særlig blant bystatene i Italia, føre til [[Renessansen]].
 
=== Skolastikken ===
:''Hovedartikkel: [[Skolastikk]]''
Den nye kristne læremodellen ble påvirket av [[Anselm av Canterbury]] (1033-1109), fra gjenoppdagelsen av [[Aristoteles]]' verker gjennom middelaldersk jødisk og muslimsk filosofi ([[Maimonides]], [[Avicenna]] og [[Averroes]]) og de han påvirket, især [[Albertus Magnus]], [[Bonaventura]] og [[Peter Abelard]]. Skolastikken trodde på [[empirisme]] og støttet de romersk-katolske doktrinene gjennom studier, fornuft og logikk. Skolastikken stod i opposisjon til kristen mystisisme og den [[platon]]sk-[[Augustin av Hippo|augustinske]] troen på dualismen og arvesynden. Den mest kjente av skolastikkerne var [[Thomas Aquinas]], som førte kursen bort fra platonismen og augustinismen til aristotelisme. Aquinas utviklet en filosfi for sinnet ved å hevde at hjernen ved fødselen var en «blank tavle» (''tabula rasa'') og som ble gitt muligheten til å tenke ved hjelp av  en guddommelig gnist. Andre bemerkelsesverdige skolastikkere var [[Roscelin]] og [[Peter Lombard]]. Noen kjente antiskolastikkere var [[Duns Scotus]], [[William av Ockham]], [[Anselm av Canterbury]], [[Peter Damian]] og [[Bernhard av Clairvaux]].
 
=== Klosterlivet ===
 
Slutten av 1000-tallet og tidlig 1100-tall var høydepunktet av det kristne munkvesnets storhetstid
*[[Benediktinerordenen]] - svartkledde monker
*[[Cistercienserordenen]] - hvitkledde monker
**[[Bernhard av Clairvaux]]
 
=== Tiggerordener ===
I løpet av 1200-tallet voks det frem en rekke [[tiggerorden]]r, som for eksempel:
*[[Fransiskanerordenen]]
*[[Karmeliterordenen]]
*[[Dominikanerordenen]]
*[[Augustinerordenen]]
 
== Teknologi ==
Gjennom 1100- og 1200-tallet dukket det opp en rekke nye oppfinnelser i Europa, samt flere innovasjoner innen produksjon. Disse nyvinningene var med på å gi det europeiske samfunnet en økonomisk vekst. I løpet av et århundre var det flere suksessfulle oppfinnelser enn det hadde vært de foregående tusen årene. Noen av nyvinningene var [[krutt]](fra Kina), [[astrolabium]], [[briller]], en bedre [[klokke]], og betydelige bedre skip. Det sistnevnte muliggjorde de store oversjøiske oppdagelsene, som begynte mot slutten av denne perioden.
 
*De tidligste beretningene om en [[vindmølle]] er fra [[Yorkshire]], [[England]], år [[1185]]
*Papirproduksjon begynte i [[Italia]] rundt [[1270]]
*[[Rokk]]en ble ført til Europa, sannsynligvis fra [[India]], på 1200-tallet
*Det magnetiske [[kompass]]et kom til Europa mot slutten av 1100-tallet.
*[[Briller]] ble oppfunnet i Italia mot slutten av [[1280]]-årene
*[[Astrolabium]]et kom tilbake til Europa via det islamske [[Spania]]
*[[Leonardo av Pisa]] introduserer det [[arabiske tallsystem]] til europeerne i sin bok Liber Abaci i [[1202]].
*De første inskripsjonene av et akter[[ror]] er blitt funnet i kirkeinskripsjoner, datert rundt 1180.
 
== Kultur ==
 
=== Kunst ===
Kunst i høymiddelalderen er knyttet til disse periodene eller bevegelsene:
*[[Romansk kunst]] - tradisjoner fra [[Antikken]]
*[[Gotisk kunst]] - Germanske tradisjoner (må ikke forveksles med [[gotisk arkitektur]])
*[[Bysantisk kunst]]
*[[Kristen kunst]]
 
=== Arkitektur ===
''Hovedartikkel: [[Gotisk arkitektur]]''
 
Gotisk arkitektur avløste den [[romansk arkitektur|romanske stilen]] ved å kombinere [[strebebue]], gotiske [[bue (arkitektur)|buer]] og [[ribbehvelving]]. Arikitekuren ble påvirket av religionen, som lå sterkt forankret i samfunnet på denne tiden. Arkitekturen skulle fremstå lys og vektløs, i motsetning til de mørke og store formene som karakteriserte den foregående romanske stilen. [[St. Augustin av Hippo]] mente at lyset var Guds uttrykk. Arkitekturelle teknikker ble utviklet for imøtekomme denne lærdommen, og kirkene ble bygd deretter. Fargefulle vinduer var med på å forsterke det religiøse inntrykket.
 
=== Litteratur ===
Et bredt utvalg av kulturer hadde sin påvirkning på litteraturer i høymiddelalderen. Av all hadde trolig [[kristendom]]men størst innflytelse. Noen kjente litterære sirkler var den av Frankrike, som  hadde historier om [[Karl den store]] og hans hoff, og den av Storbritannia, som bestod av historier om [[kong Arthur]] og hans hoff.
 
Det var også et stort kvantum av dikt og historiske verk som kom ut av denne perioden, som for eksempel ''[[Historia Regum Britanniae]]'' av [[Geoffrey av Monmouth]]
 
I sør-Frankrike, på denne tiden, oppstod Provencal litteratur, som er mest kjent for [[trubadur]]ene som sang om ridderlig kjærlighet. Denne litteraturformen hadde elementer fra den latinske litteraturen, og fra det arabisk-påvirkede Spania og nord-Afrika.
 
=== Musikk ===
Den overleverte musikken fra høymiddelalderen er primært av religiøs art, da musikknotasjonen ble utviklet i religiøse institusjoner, og bruken av noter i sekulær musikk var en senere oppfinnelse. Den gregorianske salmen var den dominerende formen for kirkemusikk tidlig i denne perioden.
 
I løpet av 1000-tallet ble Guido av Arezzo en av de første til å bruke musikalsk notasjon, som gjorde det enklere for sangere å huske gregorianske salmer.
 
På 11- og 1200-tallet begynte gregorianske sangere å benytte flerstemthet, som dukket opp i verkene til Skolen av Notre Dame. Senere utviklet det seg til ''[[ars nova]]'' og de musikalske genrene av [[senmiddelalderen]]. En viktig komponist fra denne perioden, 1100-tallet, var nonnen [[Hildegard av Bingen]].
 
Den mest utbredte sekulære bevegelsen var den [[trubadur]]ene sto for. Trubadurene kom fra sør-Frankrike mot slutten av 1000-tallet. De var ofte omreisende, kom fra alle samfunnslag, og skrev sanger om et bredt utvalg av emner, spesielt ridderlig kjærlighet.
 
== Litteratur==
*[[Sverre Bagge]] ''Europa tar form, år 300 til 1300'' Cappelen akademiske forlag ISBN 82-02-19813-5
**''Høymiddelalderen'', en del av Cappelens verdenshistorie. ISBN 82-02-04929-6, 82-02-04931-8
 
{{wikipedia|no}}


[[Kategori:Middelalderen|  3]]
[[Kategori:Middelalderen|  3]]

Sideversjonen fra 13. mar. 2008 kl. 20:17

Høymiddelalderen er i Norges historie en betegnelse på tiden mellom kong Sverres kroning i 1184 og Håkon V Magnussonss død i 1536.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Høymiddelalderen&oldid=18016»