Skribenter
434
redigeringer
+bilde
(→Liv og virke: korrigerer feil i NBL) |
(+bilde) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Haakon Lie var sønn av brannmann Andreas Lie (1870-1942) og Karen Halvorsdatter Gundersrud (1871-1952). Han ble gift første gang i 1929 med Ragnhild Halvorsen (1905-1991), ekteskapet oppløst i 1951, deretter i 1952 med sosialøkonom Minnie Dockterman ( | {{thumb|Minnie Dockterman og Haakon Lie - 1952.jpeg|Haakon Lie sammen med sin andre kone [[Minnie Dockterman]] (1952).}} | ||
Haakon Lie var sønn av brannmann Andreas Lie (1870-1942) og Karen Halvorsdatter Gundersrud (1871-1952). Han ble gift første gang i 1929 med Ragnhild Halvorsen (1905-1991), ekteskapet oppløst i 1951, deretter i 1952 med sosialøkonom [[Minnie Dockterman]] (1912–1999). | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
{{sitat|Med Haakon Lie er den siste av arbeiderbevegelsens store ledere fra de første etterkrigstiårene gått bort. Knapt noen politiker som hverken var stortingsrepresentant eller statsråd, har hatt så stor innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge som Haakon Lie. Fra sin base på Youngstorget som Arbeiderpartiets mektige sekretær i 24 år, var han ikke bare en avgjørende strateg bak valgseierne som la grunnlaget for at partiet i 1940- og 50-årene ble et politisk kraftsentrum uten sidestykke. Han bidro også vesentlig til at Arbeiderpartiet, og dermed også Norge, knyttet seg til det atlantiske fellesskapet gjennom Nato fra alliansen ble dannet i 1949. ... Den kontroversielle politiske kjempen, som i sin velmaktstid var en varm forsvarer av både USA og Israel, rettet mot slutten av sitt liv skrap kritikk både mot president George W. Bush og den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den lengstlevende norske politiker i vår tid var i hele sitt liv mer opptatt av samtid og fremtid enn av fortid.}} | {{sitat|Med Haakon Lie er den siste av arbeiderbevegelsens store ledere fra de første etterkrigstiårene gått bort. Knapt noen politiker som hverken var stortingsrepresentant eller statsråd, har hatt så stor innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge som Haakon Lie. Fra sin base på Youngstorget som Arbeiderpartiets mektige sekretær i 24 år, var han ikke bare en avgjørende strateg bak valgseierne som la grunnlaget for at partiet i 1940- og 50-årene ble et politisk kraftsentrum uten sidestykke. Han bidro også vesentlig til at Arbeiderpartiet, og dermed også Norge, knyttet seg til det atlantiske fellesskapet gjennom Nato fra alliansen ble dannet i 1949. ... Den kontroversielle politiske kjempen, som i sin velmaktstid var en varm forsvarer av både USA og Israel, rettet mot slutten av sitt liv skrap kritikk både mot president George W. Bush og den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den lengstlevende norske politiker i vår tid var i hele sitt liv mer opptatt av samtid og fremtid enn av fortid.}} | ||
Haakon Lie er gravlagt på [[Nøtterøy kirkegård]] sammen med sin andre kone, Minnie. Valg av gravsted skyldes nærheten til deres datter, Karen Lie, som er bosatt på Nøtterøy. | Haakon Lie er gravlagt på [[Nøtterøy kirkegård]] sammen med sin andre kone, [[Minnie Dockterman|Minnie]]. Valg av gravsted skyldes nærheten til deres datter, Karen Lie, som er bosatt på Nøtterøy. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||