Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
(bildetekst) |
|||
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = [[Olav V|Olav]] (1903) | | barn = [[Olav V|Olav]] (1903) | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kongebjorka.jpeg|Kongen og kronprinsen ved [[Kongebjørka]] i [[Molde]]|fotograf=Per Bratland}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Kongebjorka.jpeg|Kongen og kronprinsen ved [[Kongebjørka]] i [[Molde]] i april 1940.|fotograf=Per Bratland}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Haakon VII]]''' (født [[3. august]] [[1872]], død [[21. september]] [[1957]]) var [[Norge]]s konge fra [[1905]] til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av [[Danmark]]. Han giftet seg med sin kusine [[Maud av Norge|Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha]], prinsesse av [[Storbritannia]] og [[Irland]] (født [[26. november]] [[1869]], død [[20. november]] [[1938]]). Han tilhørte fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]]. Prins Carl var sønn av kong [[Frederik VIII av Danmark]] og prinsesse [[Lovisa av Sverige]]. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til konge av Norge etter unionsoppløsningen. Haakon VII ble dermed konge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Han ble etterfulgt av sin sønn [[Olav V]] etter sin død.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Haakon VII]]''' (født [[3. august]] [[1872]] i Gentofte, død [[21. september]] [[1957]] i [[Oslo]]) var [[Norge]]s konge fra [[1905]] til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av [[Danmark]]. Han giftet seg med sin kusine [[Maud av Norge|Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha]], prinsesse av [[Storbritannia]] og [[Irland]] (født [[26. november]] [[1869]], død [[20. november]] [[1938]]). Han tilhørte fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]]. Prins Carl var sønn av kong [[Frederik VIII av Danmark]] og prinsesse [[Lovisa av Sverige]]. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til konge av Norge etter unionsoppløsningen. Haakon VII ble dermed konge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Han ble etterfulgt av sin sønn [[Olav V]] etter sin død.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | |||
Han ble født på Charlottenlund slott, Gentofte i Danmark. Prins Carl vokste opp som nest eldste sønn i den danske kronprinsfamilien. Prinsen fullførte sjøkrigsskolen 1893. Han ble da utnevnt til sekondløytnant, og året etter ble han forfremmet til premierløytnant i marinen. | |||
==Prins Carl blir kong Haakon== | ==Prins Carl blir kong Haakon== | ||
Linje 26: | Linje 30: | ||
Etter signingen mottok kong Haakon og dronning Maud [[Kongsseteren]] i gave fra det norske folk. | Etter signingen mottok kong Haakon og dronning Maud [[Kongsseteren]] i gave fra det norske folk. | ||
Da Norge i [[1928]] utnevnte landets første [[Christopher Hornsruds regjering|arbeiderpartiregjering]] var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da [[Carl von Ossietzky]] ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien. Han støttet også det norske standpunktet under [[Grønlandssaken]] 1931–1933. | Da Norge i [[1928]] utnevnte landets første [[Christopher Hornsruds regjering|arbeiderpartiregjering]], var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da [[Carl von Ossietzky]] ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien. Han støttet også det norske standpunktet under [[Grønlandssaken]] 1931–1933. | ||
Kong Haakon ble enkemann da [[Dronning Mauds bisettelse 1938|dronning Maud døde]] 20. november 1938. | Kong Haakon ble enkemann da [[Dronning Mauds bisettelse 1938|dronning Maud døde]] 20. november 1938. | ||
Linje 36: | Linje 40: | ||
Etter å ha gitt sitt «nei», et svar som skulle bli en viktig inspirasjon for [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]] gjennom krigsårene, reiste kongen videre. Han oppholdt seg en stund i [[Nybergsund]] sammen med kronprins Olav, regjeringen og en del stortingsrepresentanter. Tyskerne satte i gang massiv bombing av stedet den [[10. april]], men kongen og kronprinsen var i sikkerhet i skogen. De reiste videre mot [[Vestlandet]]. [[Molde]] ble også bombet, og det berømte bildet av kongen og kronprinsen ved [[Kongebjørka]] ble tatt under angrepet. | Etter å ha gitt sitt «nei», et svar som skulle bli en viktig inspirasjon for [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]] gjennom krigsårene, reiste kongen videre. Han oppholdt seg en stund i [[Nybergsund]] sammen med kronprins Olav, regjeringen og en del stortingsrepresentanter. Tyskerne satte i gang massiv bombing av stedet den [[10. april]], men kongen og kronprinsen var i sikkerhet i skogen. De reiste videre mot [[Vestlandet]]. [[Molde]] ble også bombet, og det berømte bildet av kongen og kronprinsen ved [[Kongebjørka]] ble tatt under angrepet. | ||
Den [[7. juni]] 1940 forlot kongen og regjeringen Norge. Tre dager senere kapitulerte de norske styrkene i Norge. Gjennom krigsårene oppholdt kongen seg sammen med eksilregjeringen i London. Han holdt regelmessige taler til det norske folk over britisk radio. Kongen hadde den daværende norske | Den [[7. juni]] 1940 forlot kongen og regjeringen Norge. Tre dager senere kapitulerte de norske styrkene i Norge. Gjennom krigsårene oppholdt kongen seg sammen med eksilregjeringen i London. Han holdt regelmessige taler til det norske folk over britisk radio. Kongen hadde den daværende norske [[legasjon]]en i nr. 10 Palace Green som sitt hovedkvarter, men av sikkerhetshensyn bodde han ikke der, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde kongen i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor. | ||
Nøyaktig fem år etter at han hadde reist i eksil, den 7. juni [[1945]] vendte Haakon VII tilbake til Norge. På sensommeren samme år reiste han rundt i landet for å se hvordan [[gjenreisningen]] gikk. Året etter fortsatte han denne rundreisen. | Nøyaktig fem år etter at han hadde reist i eksil, den 7. juni [[1945]] vendte Haakon VII tilbake til Norge. På sensommeren samme år reiste han rundt i landet for å se hvordan [[gjenreisningen]] gikk. Året etter fortsatte han denne rundreisen. | ||
Linje 51: | Linje 55: | ||
Ei lang rekke veier og gater er oppkalt etter Haakon VII. Se blant annet | Ei lang rekke veier og gater er oppkalt etter Haakon VII. Se blant annet | ||
*[[Haakon VII | *[[Haakon VII gate (Bodø)]] | ||
*[[Haakon | *[[Haakon VIIs gate (Oslo)]] | ||
*[[Haakon VIIs gate (Stavanger)]] | |||
*[[Haakon VII's gate (Tromsø)]] | |||
*[[Haakon VII's gate (Trondheim)]] | |||
*[[Haakon VIIs plass (Halden)]] | |||
*[[Haakon VII's veg (Gjøvik)]] | |||
*[[Haakon VII's veg (Kongsvinger)]] | |||
*[[Haakon VII s vei|Haakon VII s vei (Larvik)]] | |||
==Titler og dekorasjoner== | ==Titler og dekorasjoner== | ||
Linje 89: | Linje 100: | ||
Fil:Haakon VII monogram Akershus slottskirke.jpg|Haakon VIIs monogram på benk i Akershus slottskirke.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Haakon VII monogram Akershus slottskirke.jpg|Haakon VIIs monogram på benk i Akershus slottskirke.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Nybrua Kongsberg mynter 2014 3.JPG|Kong Haakon portrettert sammen med sine etterfølgere på forstørret gjengivelse av mynt, montert på [[Nybrua (Kongsberg)|Nybrua]] i [[Kongsberg]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Nybrua Kongsberg mynter 2014 3.JPG|Kong Haakon portrettert sammen med sine etterfølgere på forstørret gjengivelse av mynt, montert på [[Nybrua (Kongsberg)|Nybrua]] i [[Kongsberg]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Haakon byste sjømannskirken London.JPG|Nils Aas' byste av kong Haakon VII utenfor [[Sjømannskirken i London]], avduket i 2017 av [[prinsesse Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]], er en variant av tilsvarende statue utenfor UD i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Haakon byste sjømannskirken London.JPG|[[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]]' byste av kong Haakon VII utenfor [[Sjømannskirken i London]], avduket i 2017 av [[prinsesse Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]], er en variant av tilsvarende statue utenfor UD i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||