Haakon VII: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
2 082 byte lagt til ,  2. aug. 2022
bildetekst
Ingen redigeringsforklaring
(bildetekst)
(21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Haakon VII
| navn          = Haakon VII
| bilde        =  
| bilde        = Asta Nørregaard Haakon VII.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Portrett av Haakon VII, malt av [[Asta Nørregaard]]{{byline|[[Oslo Museum]]|1920}}
| tittel        = Konge av Norge
| tittel        = Konge av Norge
| regjeringstid = [[18. november]] [[1905]]–[[21. september]] [[1957]]
| regjeringstid = [[18. november]] [[1905]]–[[21. september]] [[1957]]
Linje 17: Linje 17:
| barn          = [[Olav V|Olav]] (1903)
| barn          = [[Olav V|Olav]] (1903)
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Kongebjorka.jpeg|Kongen og kronprinsen ved [[Kongebjørka]] i [[Molde]]|fotograf=Per Bratland}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Kongebjorka.jpeg|Kongen og kronprinsen ved [[Kongebjørka]] i [[Molde]] i april 1940.|fotograf=Per Bratland}}</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Haakon VII]]''' (født [[3. august]] [[1872]] død [[21. september]] [[1957]]) var [[Norge]]s konge fra [[1905]] til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av [[Danmark]]. Han giftet seg med sin kusine [[Maud av Norge|Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha]], prinsesse av [[Storbritannia]] og [[Irland]] (født [[26. november]] [[1869]], død [[20. november]] [[1938]]). Han tilhørte fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]]. Prins Carl var sønn av kong [[Frederik VIII av Danmark]] og prinsesse [[Lovisa av Sverige]]. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til konge av Norge etter unionsoppløsningen. Haakon VII ble dermed konge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Han ble etterfulgt av sin sønn [[Olav V]] etter sin død.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Haakon VII]]''' (født [[3. august]] [[1872]] i Gentofte, død [[21. september]] [[1957]] i [[Oslo]]) var [[Norge]]s konge fra [[1905]] til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av [[Danmark]]. Han giftet seg med sin kusine [[Maud av Norge|Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha]], prinsesse av [[Storbritannia]] og [[Irland]] (født [[26. november]] [[1869]], død [[20. november]] [[1938]]). Han tilhørte fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]]. Prins Carl var sønn av kong [[Frederik VIII av Danmark]] og prinsesse [[Lovisa av Sverige]]. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til konge av Norge etter unionsoppløsningen. Haakon VII ble dermed konge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Han ble etterfulgt av sin sønn [[Olav V]] etter sin død.</onlyinclude>
 
== Bakgrunn ==
 
Han ble født på Charlottenlund slott, Gentofte i Danmark. Prins Carl vokste opp som nest eldste sønn i den danske kronprinsfamilien. Prinsen fullførte sjøkrigsskolen 1893. Han ble da utnevnt til sekondløytnant, og året etter ble han forfremmet til premierløytnant i marinen. 


==Prins Carl blir kong Haakon==
==Prins Carl blir kong Haakon==
Linje 26: Linje 30:
Etter signingen mottok kong Haakon og dronning Maud [[Kongsseteren]] i gave fra det norske folk.
Etter signingen mottok kong Haakon og dronning Maud [[Kongsseteren]] i gave fra det norske folk.


Da Norge i [[1928]] utnevnte landets første [[Christopher Hornsruds regjering|arbeiderpartiregjering]] var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da [[Carl von Ossietzky]] ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien.
Da Norge i [[1928]] utnevnte landets første [[Christopher Hornsruds regjering|arbeiderpartiregjering]], var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da [[Carl von Ossietzky]] ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien. Han støttet også det norske standpunktet under [[Grønlandssaken]] 1931–1933.


Kong Haakon ble enkemann da [[Dronning Mauds bisettelse 1938|dronning Maud døde]] 20. november 1938.
Kong Haakon ble enkemann da [[Dronning Mauds bisettelse 1938|dronning Maud døde]] 20. november 1938.
Linje 36: Linje 40:
Etter å ha gitt sitt «nei», et svar som skulle bli en viktig inspirasjon for [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]] gjennom krigsårene, reiste kongen videre. Han oppholdt seg en stund i [[Nybergsund]] sammen med kronprins Olav, regjeringen og en del stortingsrepresentanter. Tyskerne satte i gang massiv bombing av stedet den [[10. april]], men kongen og kronprinsen var i sikkerhet i skogen. De reiste videre mot [[Vestlandet]]. [[Molde]] ble også bombet, og det berømte bildet av kongen og kronprinsen ved [[Kongebjørka]] ble tatt under angrepet.   
Etter å ha gitt sitt «nei», et svar som skulle bli en viktig inspirasjon for [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]] gjennom krigsårene, reiste kongen videre. Han oppholdt seg en stund i [[Nybergsund]] sammen med kronprins Olav, regjeringen og en del stortingsrepresentanter. Tyskerne satte i gang massiv bombing av stedet den [[10. april]], men kongen og kronprinsen var i sikkerhet i skogen. De reiste videre mot [[Vestlandet]]. [[Molde]] ble også bombet, og det berømte bildet av kongen og kronprinsen ved [[Kongebjørka]] ble tatt under angrepet.   


Den [[7. juni]] 1940 forlot kongen og regjeringen Norge. Tre dager senere kapitulerte de norske styrkene i Norge. Gjennom krigsårene oppholdt kongen seg sammen med eksilregjeringen i London. Han holdt regelmessige taler til det norske folk over britisk radio. Kongen hadde den daværende norske legasjonen (ambassaden) i nr. 10 Palace Green som sitt hovedkvarter, men av sikkerhetshensyn bodde han ikke der, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde kongen i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor.
Den [[7. juni]] 1940 forlot kongen og regjeringen Norge. Tre dager senere kapitulerte de norske styrkene i Norge. Gjennom krigsårene oppholdt kongen seg sammen med eksilregjeringen i London. Han holdt regelmessige taler til det norske folk over britisk radio. Kongen hadde den daværende norske [[legasjon]]en i nr. 10 Palace Green som sitt hovedkvarter, men av sikkerhetshensyn bodde han ikke der, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde kongen i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor.


Nøyaktig fem år etter at han hadde reist i eksil, den 7. juni [[1945]] vendte Haakon VII tilbake til Norge. På sensommeren samme år reiste han rundt i landet for å se hvordan [[gjenreisningen]] gikk. Året etter fortsatte han denne rundreisen.
Nøyaktig fem år etter at han hadde reist i eksil, den 7. juni [[1945]] vendte Haakon VII tilbake til Norge. På sensommeren samme år reiste han rundt i landet for å se hvordan [[gjenreisningen]] gikk. Året etter fortsatte han denne rundreisen.


==Etterkrigstiden==
==Etterkrigstiden==
{{thumb|Fra Kong Haakon VII begravelse - no-nb digifoto 20160713 00131 NB MIT FNR 17830.jpg|Fra Kong Haakons begravelse.|[[Jac Brun]]}}
{{thumb|Fra Kong Haakon VII begravelse - no-nb digifoto 20160713 00131 NB MIT FNR 17830.jpg|Fra kong Haakons begravelse.|[[Jac Brun]]}}
{{thumb|Sjømilitære korps parade.png|[[Sjømilitære korps]] paraderer i forbindelse med begravelsen.|[[Marinemuseet]]}}
I [[1947]] ble Haakon VII av regjeringen tildelt den høyeste sivile utmerkelse i Norge, [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]] i gull. I [[1955]] ble han tildelt [[Holmenkollmedaljen]].
I [[1947]] ble Haakon VII av regjeringen tildelt den høyeste sivile utmerkelse i Norge, [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]] i gull. I [[1955]] ble han tildelt [[Holmenkollmedaljen]].


Linje 50: Linje 55:
Ei lang rekke veier og gater er oppkalt etter Haakon VII. Se blant annet
Ei lang rekke veier og gater er oppkalt etter Haakon VII. Se blant annet


*[[Haakon VII s vei|Haakon VIIs vei]], [[Larvik]]
*[[Haakon VII gate (Bodø)]]
*[[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]], [[Oslo]]
*[[Haakon VIIs gate (Oslo)]]
*[[Haakon VIIs gate (Stavanger)]]
*[[Haakon VII's gate (Tromsø)]]
*[[Haakon VII's gate (Trondheim)]]
*[[Haakon VIIs plass (Halden)]]
*[[Haakon VII's veg (Gjøvik)]]
*[[Haakon VII's veg (Kongsvinger)]]
*[[Haakon VII s vei|Haakon VII s vei (Larvik)]]
 
==Titler og dekorasjoner==
===== Titler =====
Titler båret av Haakon i kronologisk rekkefølge.
* 3. august 1872 – 18. november 1905: ''Hans Kongelige Høyhet Prins Carl av Danmark''
* 18. november 1905 – 21. september 1957: ''Hans Majestet Norges Konge''
 
Kong Haakon var den siste norske monarken som var konge av Guds nåde.
===== Dekorasjoner =====
'''Norge'''
* Krigskorset med sverd
* Borgerdådsmedaljen (1947)
* Stormester av Den Norske Løve (1905–1952)
* Stormester av St. Olavs Orden (1905–1957)


==Se også==
==Se også==
Linje 63: Linje 89:


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths="175" heights="175">
Fil:Om prins Carl og prinsesse Maud i Bergens Aftenblad 23.10.1905.jpg|Bergens Aftenblad for 23- oktober 1905 insisterte (?) på prins Carls norske hærkomst.
Fil:Haakon VII som matros - no-nb digifoto 20160118 00021 bldsa pk kgl0008.jpg|Prins Carl som matros på fregatten «Jylland» i 1886. {{byline|E. Hohlenberg}}
Fil:Haakon VII som matros - no-nb digifoto 20160118 00021 bldsa pk kgl0008.jpg|Prins Carl som matros på fregatten «Jylland» i 1886. {{byline|E. Hohlenberg}}
Fil:Verdensmesterskap paa skøiter 1922 - no-nb digifoto 20160212 00090 NB NS NM 02277.jpg|Kong Haakon under VM på skøyter på [[Frogner stadion]] i 1922.{{byline|Narve Skarpmoen}}
Fil:10 Palace Green London plakett.jpg|Plakett på nr. 10 Palace Green i London, kong Haakons hovedkvarter under krigen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:10 Palace Green London plakett.jpg|Plakett på nr. 10 Palace Green i London, kong Haakons hovedkvarter under krigen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Bowdown House Berkshire 2016.jpg|Bowdown House i Berkshire var kong Haakons hjem 1940-42.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Bowdown House Berkshire 2016.jpg|Bowdown House i Berkshire var kong Haakons hjem 1940-42.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Norge 50 år 1955 bokforside.JPG|Haakon VIIs monogram på forsiden av 50-års jubileumsbok for den moderne norske stat i 1955.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Grensestein Lier Asker ved Ulvenvannet.jpg|Haakon VIIs monogram på grensestein mellom Asker og Lier.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Grensestein Lier Asker ved Ulvenvannet.jpg|Haakon VIIs monogram på grensestein mellom Asker og Lier.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Fylkesgrense Østfold Akershus.jpg|Haakon VIIs monogram på grensestein mellom Enebakk og Hobøl.{{byline|Trond Nygård}}
Fil:Kommunegrensa mellom Eidsvoll og Feiring.jpg|Haakon VIIs monogram på grensestein mellom Østre Toten og Eidsvoll (Feiring).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kommunegrensa mellom Eidsvoll og Feiring.jpg|Haakon VIIs monogram på grensestein mellom Østre Toten og Eidsvoll (Feiring).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Haakon VII monogram Akershus slottskirke.jpg|Haakon VIIs monogram på benk i Akershus slottskirke.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Haakon VII monogram Akershus slottskirke.jpg|Haakon VIIs monogram på benk i Akershus slottskirke.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nybrua Kongsberg mynter 2014 3.JPG|Kong Haakon portrettert sammen med sine etterfølgere på forstørret gjengivelse av mynt, montert på [[Nybrua (Kongsberg)|Nybrua]] i [[Kongsberg]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nybrua Kongsberg mynter 2014 3.JPG|Kong Haakon portrettert sammen med sine etterfølgere på forstørret gjengivelse av mynt, montert på [[Nybrua (Kongsberg)|Nybrua]] i [[Kongsberg]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Haakon byste sjømannskirken London.JPG|[[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]]' byste av kong Haakon VII utenfor [[Sjømannskirken i London]], avduket i 2017 av [[prinsesse Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]], er en variant av tilsvarende statue utenfor UD i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>
==Litteratur og kilder==
* {{hbr1-1|PFh00719051126M01001A|Haakon VII}}.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 85: Linje 118:


{{DEFAULTSORT:Håkon 07}}
{{DEFAULTSORT:Håkon 07}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Krigskorset]]
Linje 92: Linje 126:
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1957]]
[[Kategori:Dødsfall i 1957]]
{{F1}}
{{F1}}{{bm}}
Veiledere, Administratorer
172 712

redigeringer

Navigasjonsmeny