323 359
redigeringer
utvidet
Ingen redigeringsforklaring |
(utvidet) |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] den [[9. april]] [[1940]] stilte den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] krav om at kongen skulle utnevne en regjering, med [[Vidkun Quisling]] som regjeringssjef. Dette avviste Haakon VII. Neste dag orienterte han regjeringen om at dermed den gikk med på de tyske kravene ville han abdisere. [[Regjeringen Nygaardsvold]] hadde allerede gitt samme svar som kongen, og stod ved dette. | Etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] den [[9. april]] [[1940]] stilte den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] krav om at kongen skulle utnevne en regjering, med [[Vidkun Quisling]] som regjeringssjef. Dette avviste Haakon VII. Neste dag orienterte han regjeringen om at dermed den gikk med på de tyske kravene ville han abdisere. [[Regjeringen Nygaardsvold]] hadde allerede gitt samme svar som kongen, og stod ved dette. | ||
Den [[7. juni]] 1940 forlot kongen og regjeringen Norge. Tre dager senere kapitulerte de norske styrkene i Norge. | Etter å ha gitt sitt «nei», et svar som skulle bli en viktig inspirasjon for [[motstandsbevegelsen|motstandskampen]] gjennom krigsårene, oppholdt Haakon VII seg i [[Nybergsund]] sammen med kronprins Olav. Tyskerne satte i gang massiv bombing av stedet, men kongen og kronprinsen var i sikkerhet. | ||
Den [[7. juni]] 1940 forlot kongen og regjeringen Norge. Tre dager senere kapitulerte de norske styrkene i Norge. Gjennom krigsårene oppholdt kongen seg sammen med eksilregjeringen i London. Han holdt regelmessige taler til det norske folk over britisk radio. | |||
Nøyaktig fem år etter at han hadde reist i eksil, den 7. juni [[1945]] vendte Haakon VII tilbake til Norge. På sensommeren samme år reiste han rundt i landet for å se hvordan [[gjenreisningen]] gikk. Året etter fortsatte han denne rundreisen. | |||
==Etterkrigstiden== | ==Etterkrigstiden== | ||