Skribenter
53 254
redigeringer
Haalogaland (blad): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Nytt avsnitt
mIngen redigeringsforklaring |
(Nytt avsnitt) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen [[Thor C. Conradi]] ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}} | {{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen [[Thor C. Conradi]] ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}} | ||
{{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}}</onlyinclude> | {{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Bladet '''''[[Haalogaland (blad)|Haalogaland]]''''' utkom i [[Harstad]] i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I [[1914]] kjøpte bladet ''[[Dagbladet Nord-Norge]]'' i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at ''Haalogaland'' fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter.</onlyinclude> | <onlyinclude>Bladet '''''[[Haalogaland (blad)|Haalogaland]]''''' utkom i [[Harstad]] i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I mai [[1914]] kjøpte bladet ''[[Dagbladet Nord-Norge]]'' i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet og kjøp av settemaskin gjorde at ''Haalogaland'' fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor alle sine konkurrenter i Nord-Norge.</onlyinclude> | ||
Konkurrentene var den høyreorienterte ''[[Harstad Tidende]]'' og fra februar 1917 arbeiderpartiavisen ''[[Folkeviljen]]'', som da ble flyttet fra [[Sjøvegan]] til Harstad. I [[1919]] og [[1920]] gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.) | Konkurrentene var den høyreorienterte ''[[Harstad Tidende]]'' og fra februar 1917 arbeiderpartiavisen ''[[Folkeviljen]]'', som da ble flyttet fra [[Sjøvegan]] til Harstad. I [[1919]] og [[1920]] gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.) | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Ole Aas ble selv redaktør i bladet, og han vil særlig bli husket for måten han satte seg opp mot nazistene påsken 1941 da han gjorde narr av dem gjennom en finurlig vri på et bibelsitat. Resultatet var at bladet ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. | Ole Aas ble selv redaktør i bladet, og han vil særlig bli husket for måten han satte seg opp mot nazistene påsken 1941 da han gjorde narr av dem gjennom en finurlig vri på et bibelsitat. Resultatet var at bladet ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. | ||
Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av ''[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]]'' - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser fram til i juli 1945. | ==Reorganisering av bladet i 1949== | ||
Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av ''[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]]'' - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser; [[Harstad Tidende]], Haalogaland og [[Folkeviljen]] - fram til i juli 1945. Avisen manglet utstyr da settermaskinen var blitt fjernet av tyskerne og ble funnet igjen i Narvik i en ubrukelig tilstand i 1946. Men den 22. november [[1948]] ble A/S Bladet Haalogaland stiftet av 157 aksjonærer, hovedsaklig fra sørfylket. Det skulle bli et lokalblad for Harstad-regionen. [[Magnar Hellebust]] ble formann med skolebestyrer Fridtjof Dahl som nestformann og Ella Fjeld, Johannes Harr og Ivar Størkersen som styremedlemmer. Gudmund Brede fra [[Stokmarknes]] ble ansatt som redaktør og Ragnar Eid Olsson som forretningsfører. Kontoret holdt til i en lav brakke ved siden av «Kulsengården» - Tovet 3. Trykkingen fikk [[Aas & Søns Boktrykkeri]]. | |||
Men i mellomtiden hadde Harstad Tidende skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å parere. Bladet gikk inn i [[1954]], og den siste redaktøren var Thor Conradi. | |||
== Redaktører i ''Haalogaland'' == | == Redaktører i ''Haalogaland'' == | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
*1917: Karl Sjurseth | *1917: Karl Sjurseth | ||
*1918: Harald Langhelle | *1918: Harald Langhelle | ||
*1919: Karl Sjurseth (og Birger Jensen) | *1919: [[Karl Sjurseth]] (og Birger Jensen) | ||
*1920: Karl Sjurseth | *1920: Karl Sjurseth | ||
*1926: Peder Myrhaug | *1926: Peder Myrhaug | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
*1949: Gudmund Brede | *1949: Gudmund Brede | ||
*1951: [[Thor C. Conradi]] | *1951: [[Thor C. Conradi]] | ||
== Se også == | |||
*[[:Kategori:Avisklipp fra Haalogaland|Avisklipp fra Haalogaland]] | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||