Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(korr) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>Bladet '''''[[Haalogaland (blad)|Haalogaland]]''''' utkom i [[Harstad]] i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I [[1914]] kjøpte bladet ''[[Dagbladet Nord-Norge]]'' i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at ''Haalogaland'' fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter.</onlyinclude> | <onlyinclude>Bladet '''''[[Haalogaland (blad)|Haalogaland]]''''' utkom i [[Harstad]] i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I [[1914]] kjøpte bladet ''[[Dagbladet Nord-Norge]]'' i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at ''Haalogaland'' fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter.</onlyinclude> | ||
Konkurrentene var den høyreorienterte ''[[Harstad Tidende]]'' og arbeiderpartiavisen ''[[Folkeviljen]]''. I [[1919]] og [[1920]] gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.) | Konkurrentene var den høyreorienterte ''[[Harstad Tidende]]'' og etter 1917 arbeiderpartiavisen ''[[Folkeviljen]]''. I [[1919]] og [[1920]] gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.) | ||
Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter [[den første verdenskrig]]. De dårlige tidene rammet mange bedrifter, og snart måtte avisen innskrenke utgivelsen til tre og senere to ganger i uka. Men problemene fortsatte å tårne seg opp på [[1920-tallet]]. Man maktet ikke å betale lønninger og det ble konflikter med typografforeningen, som blokkerte stillingene i bladets trykkeri i over tre år. Det ble rettssak som Haalogaland vant og typografforeningen måtte betale erstatning. Eier av bladet på dette tidspunktet var [[Knut M. Saue]] og de to lokale fagforeningslederne som måtte ta personlig ansvar, var typografene [[Alf Johannessen]] og [[Peder L. Hanssen]]. Disse var ansatt i andre bedrifter, og ingen av ''Haalogalands'' egne typografer som blokkerte stillingene, var saksøkt. | Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter [[den første verdenskrig]]. De dårlige tidene rammet mange bedrifter, og snart måtte avisen innskrenke utgivelsen til tre og senere to ganger i uka. Men problemene fortsatte å tårne seg opp på [[1920-tallet]]. Man maktet ikke å betale lønninger og det ble konflikter med typografforeningen, som blokkerte stillingene i bladets trykkeri i over tre år. Det ble rettssak som Haalogaland vant og typografforeningen måtte betale erstatning. Eier av bladet på dette tidspunktet var [[Knut M. Saue]] og de to lokale fagforeningslederne som måtte ta personlig ansvar, var typografene [[Alf Johannessen]] og [[Peder L. Hanssen]]. Disse var ansatt i andre bedrifter, og ingen av ''Haalogalands'' egne typografer som blokkerte stillingene, var saksøkt. | ||