Haalogaland (blad): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (Haalogaland flytta til Haalogaland (blad): Flertydighet)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Konkurrentene var den høyreorienterte [[Harstad Tidende]] og arbeiderpartiavisen [[Folkeviljen]]. I [[1919]] og [[1920]] gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.)
Konkurrentene var den høyreorienterte [[Harstad Tidende]] og arbeiderpartiavisen [[Folkeviljen]]. I [[1919]] og [[1920]] gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.)
   
   
Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter [[Første verdenskrig]]. De dårlige tidene rammet mange bedrifter, og snart måtte avisen innskrenke utgivelsen til tre og senere to ganger i uka. Men problemene fortsatte å tårne seg opp på [[1920-tallet]]. Man maktet ikke å betale lønninger og det ble konflikter med typografforeningen, som blokkerte stillingene i bladets trykkeri i over tre år. Det ble rettssak som Haalogaland vant og typografforeningen måtte betale erstatning. Eier av bladet på dette tidspunktet var [[Knut M. Saue]] og de to lokale fagforeningslederne som måtte ta personlig ansvar, var typografene [[Alf Johannessen]] og [[Peder L. Hansen]]. Disse var ansatt i andre bedrifter, og ingen av Haalogalands egne typografer som blokkerte stillingene, var saksøkt.
Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter [[den første verdenskrig]]. De dårlige tidene rammet mange bedrifter, og snart måtte avisen innskrenke utgivelsen til tre og senere to ganger i uka. Men problemene fortsatte å tårne seg opp på [[1920-tallet]]. Man maktet ikke å betale lønninger og det ble konflikter med typografforeningen, som blokkerte stillingene i bladets trykkeri i over tre år. Det ble rettssak som Haalogaland vant og typografforeningen måtte betale erstatning. Eier av bladet på dette tidspunktet var [[Knut M. Saue]] og de to lokale fagforeningslederne som måtte ta personlig ansvar, var typografene [[Alf Johannessen]] og [[Peder L. Hanssen]]. Disse var ansatt i andre bedrifter, og ingen av Haalogalands egne typografer som blokkerte stillingene, var saksøkt.


Problemene ble så mange at det i [[1925]] ble konkurs og nytt selskap overtok umiddelbart. Men i [[1928]] ble det på ny konkurs og [[Kvedfjord Sparebank]] overtok boet. De solgte trykkeriet og gården i [[Havnegata 20]] til [[Ole Aas]] ([[Aas & Søns Boktrykkeri]]) i [[1930]]. I [[1934]] ble også forlagsretten til bladet overtatt av Ole Aas.
Problemene ble så mange at det i [[1925]] ble konkurs og nytt selskap overtok umiddelbart. Men i [[1928]] ble det på ny konkurs og [[Kvedfjord Sparebank]] overtok boet. De solgte trykkeriet og gården i [[Havnegata 20]] til [[Ole Aas]] ([[Aas & Søns Boktrykkeri]]) i [[1930]]. I [[1934]] ble også forlagsretten til bladet overtatt av Ole Aas.
Administratorer, Skribenter
44 866

redigeringer