Haalogalands Dampskibsselskab: Forskjell mellom sideversjoner

Tillegg
(Litt språkpirk ++ og lokale lenker)
(Tillegg)
Linje 9: Linje 9:
{{thumb høyre|DS Hans Egede.jpg|D/S «Hans Egede».}}
{{thumb høyre|DS Hans Egede.jpg|D/S «Hans Egede».}}
{{thumb høyre|DS Rikard Kaarbo.jpg|D/S «Rikard Kaarbø».}}
{{thumb høyre|DS Rikard Kaarbo.jpg|D/S «Rikard Kaarbø».}}
'''Haalogalands Dampskibsselskap''' (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i [[Harstad]]. Det ble stiftet i [[1892]] på initiativ fra [[Rikard Kaarbø]] og holdt det gående til det gikk konkurs i [[1930]]. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra [[Kristian Holst]] etablert på nytt i [[1931]] under navnet [[A/S Haalogalandske nye D/S]]. I [[1943]] overtok den tyske marinen selskapets fartøyer.


Da dampskipene begynte å gjøre seg gjeldende på siste halvdel av [[1800-tallet]], innledet de en ny æra langs kysten som fikk vidtrekkende betydning for lokalsamfunnene. Det ble etablert flere dampskipsselskap i regionen på denne tiden – noen av dem med kun et skip. Etableringen av Haalogalandske med hele ni skip fikk særlig stor betydning for Harstad. Her vokste det frem et betydelig maritimt serviceapparat, noe som igjen ga ringvirkninger til vekst og velstand for hele byen. Strandstedet Harstad var lite, men i sterk vekst. Det var flere gründere som bidro til det, og på lista over aksjonærer i Haalogalandske ser vi at mange av dem var representert.


'''Haalogalands Dampskibsselskap''' (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i [[Harstad]]. Det ble stiftet i [[1892]] på initiativ fra [[Rikard Kaarbø]] og holdt det gående til det gikk konkurs i [[1930]]. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra [[Kristian Holst]] etablert på nytt i [[1931]] under navnet [[A/S Haalogalandske nye D/S]]. I [[1943]] overtok den tyske marinen selskapets fartøyer.
== Selskapet stiftes ==
 
I [[1888]] ble det avholdt møte den [[24. juni]] med tanke på å anskaffe en «Slæbe- og Agndamper». Til stede var Lars T. Berg, [[Svolvær]], Job Thode Holst, Sama, Rikard Kaarbø, Harstad og Ole Johan Kaarbø, Svolvær, mens Othelius Gotaas, [[Sandtorg]] var fraværende. Dette møtet skulle bli foranledningen til dannelsen av Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskap.
I [[1888]] ble det avholdt møte den [[24. juni]] med tanke på å anskaffe en «Slæbe- og Agndamper». Til stede var Lars T. Berg, [[Svolvær]], Job Thode Holst, Sama, Rikard Kaarbø, Harstad og Ole Johan Kaarbø, Svolvær, mens Othelius Gotaas, [[Sandtorg]] var fraværende. Dette møtet skulle bli foranledningen til dannelsen av Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskap.


Linje 21: Linje 22:
Skipene til Haalogalandske hadde rødmalt skorstein med en svart rand øverst. Skipene hadde en besetning på ca. 80 mann og i sesongene hadde selskapet ca. 100 mann i arbeid på land.
Skipene til Haalogalandske hadde rødmalt skorstein med en svart rand øverst. Skipene hadde en besetning på ca. 80 mann og i sesongene hadde selskapet ca. 100 mann i arbeid på land.


Wilhelm Darre Kaarbø hadde stillingen som disponent til [[1902]] og ble etterfulgt av selskapets mangeårige kaptein, [[Anders Holte]] som innehadde stillingen til [[1910]]. Da overtok Helge Hallesen og hadde stillingen til og med [[1925]], da M. J. Fenes overtok og hadde den til konkursen i 1930.
Vilhelm Darre Kaarbø hadde stillingen som disponent til [[1902]] og ble etterfulgt av selskapets mangeårige kaptein, [[Anders Holte]] som innehadde stillingen til [[1910]]. Da overtok Helge Hallesen og hadde stillingen til og med [[1925]], da M. J. Fenes overtok og hadde den til konkursen i 1930.


I [[1895]] ble D/S «Oteren» og D/S «Hans Egede» innkjøpt. Selskapets hovedinntekter kom fra agn- og godsfart samt bortleie til lokalruter i Lofoten, Vesterålen og Tana.  
I [[1895]] ble D/S «Oteren» og D/S «Hans Egede» innkjøpt. Selskapets hovedinntekter kom fra agn- og godsfart samt bortleie til lokalruter i Lofoten, Vesterålen og Tana.  


== Gullalder og krise ==
Selskapet hadde sin gullalder i krigsårene [[1914]]-[[1918]], og aksjonærene kunne i [[1916]] ta ut 50% utbytte. I [[1919]] begynte det imidlertid å bli underskudd for selskapet, og i [[1920]] lå halvparten av båtene i opplag, og mesteparten av aksjekapitalen var tapt. Så kom det et lite oppsving med overskudd i [[1926]] og [[1927]], men deretter ble økonomien så dårlig at konkursbegjæring ble levert i april [[1930]].
Selskapet hadde sin gullalder i krigsårene [[1914]]-[[1918]], og aksjonærene kunne i [[1916]] ta ut 50% utbytte. I [[1919]] begynte det imidlertid å bli underskudd for selskapet, og i [[1920]] lå halvparten av båtene i opplag, og mesteparten av aksjekapitalen var tapt. Så kom det et lite oppsving med overskudd i [[1926]] og [[1927]], men deretter ble økonomien så dårlig at konkursbegjæring ble levert i april [[1930]].


Linje 50: Linje 52:
*Johan Henrik Rye Holmboe, (1863-1933), Tromsø,  
*Johan Henrik Rye Holmboe, (1863-1933), Tromsø,  
*Bertheus J. Nilsen, Harstad  
*Bertheus J. Nilsen, Harstad  
*Wilhelm Darre Kaarbø,  
*Vilhelm Darre Kaarbø,  
*Lars T. Berg, Svolvær,  
*Lars T. Berg, Svolvær,  
*John Berg, Svolvær
*John Berg, Svolvær
*Chr. Fredriksen,  
*Chr. Fredriksen,  
*Ole Johan Kaarbø, (Rikard Kaarbøs bror), Svolvær,  
*Ole Johan Kaarbø, (Rikard Kaarbøs bror, f. 1852), Svolvær,  
*[[Hans Nissen Buck]],  
*[[Hans Nissen Buck]],  
*[[Karl Andreas Hanssen]],Harstad  
*[[Karl Andreas Hanssen]],Harstad  
Skribenter
15 705

redigeringer