29 014
redigeringer
Lenker og kategori
mIngen redigeringsforklaring |
(Lenker og kategori) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb høyre| Haavard Martinsens vei Oslo 2012.jpg|Haavard Martinsens vei i bydel Stovner i Oslo ble navngitt i 1968. Langs veien ligger en rekke bedrifter. |[[bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Haavard Martinsens vei Oslo 2012.jpg|Haavard Martinsens vei i bydel Stovner i Oslo ble navngitt i 1968. Langs veien ligger en rekke bedrifter. |[[bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Haavard Martinsen]]''' (1879-1967) var kjemiker, industrileder og politiker (H). Han var født på Hoen i Nedre Eiker kommune og var sønn av brukseier og politiker, grunnlegger av [[Bjølsen Valsemølle]], [[Gustav Martinsen]] (1843–1920) og Johanna Ambrosia Theodora Jeremiassen (1848–1929). Han ble gift i 1904 med Kate Elinor Natvig (1880–1952). | '''[[Haavard Martinsen]]''' ([[1879]]-[[1967]]) var [[kjemiker]], industrileder og [[politiker]] ([[H]]). Han var født på Hoen i [[Nedre Eiker kommune]] og var sønn av brukseier og politiker, grunnlegger av [[Bjølsen Valsemølle]], [[Gustav Martinsen]] (1843–1920) og Johanna Ambrosia Theodora Jeremiassen (1848–1929). Han ble gift i [[1904]] med Kate Elinor Natvig (1880–1952). | ||
Haavard Martinsen tok artium på Gjertsens skole i Kristiania 1896. Han tok diplomeksamen ved kjemi-avdelingen ved den tekniske høyskolen i Dresden i 1902. I 1904 ble han dr. philos. i Kristiania, den første som tok doktorgrad i kjemi ved ''Det Kongelige Fredriks Universitet'' (som [[Universitetet i Oslo]] het til 1939). Avhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik''. Martinsen var lærer ved Kristiania tekniske skole 1905—08. | Haavard Martinsen tok artium på [[Gjertsens skole]] i Kristiania [[1896]]. Han tok diplomeksamen ved kjemi-avdelingen ved den tekniske høyskolen i [[Dresden]] i 1902. I 1904 ble han dr. philos. i Kristiania, den første som tok doktorgrad i kjemi ved ''Det Kongelige Fredriks Universitet'' (som [[Universitetet i Oslo]] het til 1939). Avhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik''. Martinsen var lærer ved [[Kristiania tekniske skole]] 1905—08. | ||
Fra 1908, da hans eldste bror døde, ble Haavard Martinsen tilknyttet [[Bjølsen Valsemølle]], som faren hadde grunnlagt og var leder for. Han ble disponent ved firmaets overgang til aksjeselskap i 1912 og, overtok som administrerende direktør og styreformann etter faren i 1918. Han forble administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle til 1949, da svigersønnen Jon Skotte (1902-87) overtok, men satt som styreformann til 1951. Under hans tid som leder ekspanderte Bjølsen Valsemølle gjennom oppkjøp av andre møller. | Fra 1908, da hans eldste bror døde, ble Haavard Martinsen tilknyttet [[Bjølsen Valsemølle]], som faren hadde grunnlagt og var leder for. Han ble disponent ved firmaets overgang til aksjeselskap i 1912 og, overtok som administrerende direktør og styreformann etter faren i 1918. Han forble administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle til 1949, da svigersønnen Jon Skotte (1902-87) overtok, men satt som styreformann til 1951. Under hans tid som leder ekspanderte Bjølsen Valsemølle gjennom oppkjøp av andre møller. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
likvidasjonsstyre 1923—29, formann i Norsk Mølleforening 1913—20 og formann i Norges økonomiske selvhjelpsråd 1934—39. Martinsen var forøvrig blant vitnene i riksrettssaken mot regjeringen [[Abraham Berge]], som ble ført 1926-27, på bakgrunn av sitt verv i Centralbanken. | likvidasjonsstyre 1923—29, formann i Norsk Mølleforening 1913—20 og formann i Norges økonomiske selvhjelpsråd 1934—39. Martinsen var forøvrig blant vitnene i riksrettssaken mot regjeringen [[Abraham Berge]], som ble ført 1926-27, på bakgrunn av sitt verv i Centralbanken. | ||
Haavard Martinsen døde 2. august 1967. Aftenposten omtalte dødsfallet dagen etter: | Haavard Martinsen døde 2. august 1967. [[Aftenposten]] omtalte dødsfallet dagen etter: | ||
{{sitat|Direktør Haavard Martinsen var i sin tid en av byens store næringsdrivende og en av de mest allsidig utdannede. … Det ble skrevet om ham at han i høyere grad enn de fleste av våre næringsdrivere skjønte at kunnskap er makt. Man blir ikke en «praktisk mann» bare ved å forakte teorien, jo nøyere man kjenner en ting, både fra praksis og teori, dess mer praktisk kan man gripe den ann. Og dr. Haavard Martinsen beviste i høy grad at han kunne gripe sakene ann både i teori og i praksis.}} | {{sitat|Direktør Haavard Martinsen var i sin tid en av byens store næringsdrivende og en av de mest allsidig utdannede. … Det ble skrevet om ham at han i høyere grad enn de fleste av våre næringsdrivere skjønte at kunnskap er makt. Man blir ikke en «praktisk mann» bare ved å forakte teorien, jo nøyere man kjenner en ting, både fra praksis og teori, dess mer praktisk kan man gripe den ann. Og dr. Haavard Martinsen beviste i høy grad at han kunne gripe sakene ann både i teori og i praksis.}} | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]] | [[Kategori:Personer fra Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Industriledere]] | [[Kategori:Industriledere]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||