276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Haglebustøtta, Eggedal - no-nb digifoto 20150127 00018 NB MIT FNR 21278 C.jpg|Haglebustøtta er reist i området der trefningen sto. Navnene på sju falne Milorg-jegere er skrevet inn på minnesmerket.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1964}} | <onlyinclude>{{thumb|Haglebustøtta, Eggedal - no-nb digifoto 20150127 00018 NB MIT FNR 21278 C.jpg|Haglebustøtta er reist i området der trefningen sto. Navnene på sju falne Milorg-jegere er skrevet inn på minnesmerket.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1964}} | ||
'''[[Haglebuslaget]]''' var en trefning [[26. april]] [[1945]] mellom norske [[milorg]]styrker fra basen Elg og tyske politisoldater | '''[[Haglebuslaget]]''' var en trefning [[26. april]] [[1945]] mellom norske [[milorg]]styrker fra basen Elg og norske og tyske politisoldater tilknyttet det tyske politiet. Trefningen fant sted ved [[Haglebuvatna]] i [[Eggedal (Buskerud)|Eggedal]]. Lokale [[Hjemmefronten|hjemmestyrker]] deltok i et befalskurs ved Haglebu da en tysk patrulje gikk opp fra Eggedal for å lete etter våpenlagre de hadde fått tips om under en razzia. Selv om Haglebuslaget i seg selv bare var en lokal trefning, mener man at den fikk en viktig konsekvens senere. Mens mange frykta at kampene kunne føre til en hardere innsats mot [[Milorg]], ble trefningen i stedet et nederlag for nordmennene som var i tysk tjeneste. I krigens siste fase kan dette ha bidratt til at [[frontkjemper]]ne i svært liten grad motsatte seg kapitulasjonen, og at man dermed unngikk at den tyske overgivelsen ble fulgt av kamper mellom Milorg og frontkjempere.</onlyinclude><ref>Strande, 1977 s. 162.</ref> | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
{{thumb|Sigdal.png|Haglebuvatna ligger lengst nord i Sigdal kommune.}} | {{thumb|Sigdal.png|Haglebuvatna ligger lengst nord i Sigdal kommune.}} | ||
Etter den innledende razziaen ble en ny styrke sendt oppover mot Haglebuvatna. HAE i Drammen fikk beskjed om å sende mannskap til [[Schützpolizei]] i [[Vikersund]], og det ble også henta inn HAE-medlemmer fra [[Ringerike]]. En avdeling fra [[SS | Etter den innledende razziaen ble en ny styrke sendt oppover mot Haglebuvatna. HAE i Drammen fikk beskjed om å sende mannskap til [[Schützpolizei]] i [[Vikersund]], og det ble også henta inn HAE-medlemmer fra [[Ringerike]]. En avdeling fra [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.), det vil si norske tidligere frontkjempere, og noen mann fra et tysk motorsykkelkompani ble også innkalt, og [[Sipo]] i Drammen sendte minst fem mann. Med en slik sammensetning av styrken er det rimelig å anta at Sipo hadde kommandoen, ettersom de hadde hovedansvaret for bekjemping av motstandsbevegelsen. Totalt var det omkring 100 mann i styrken.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 171.</ref> | ||
Ved sørenden av Haglebuvatna delte den tyske styrken seg slik at de kunne gå opp på begge sider av vannet. De første skuddene falt nær sørenden av vannet. På vestsida, ved [[Gråntangen]], ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene, som hadde omkring 80 til 140 mann.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 172. oppgir 80, mens Veum, 2013 s. 725 oppgir 140.</ref> Her var det plassert en styrke leda av fenrik Langum. Etterhvert ble de også møtt av ildgivning på østsida av vannet, der fenrik Løvskogen leda en styrke. Troppssjefen, løytnant [[Peter Fredrik Holst (motstandsmann)|Peter Fredrik Holst]], hadde kommandostilling i ei hytte ved nordenden av vannet. Disse stillingene var forberedt den 24. april, ettersom [[Lars Medalen]] hadde løpt opp til Haglebuvatna for å gi beskjed om razziaen i området.<ref>Fosse, 1984 s. 93.</ref> Det var derfor mulig å raskt besette stillingene den 26. april da meldinga om den tyske styrken kom. Trefningen varte i rundt fem timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem. | Ved sørenden av Haglebuvatna delte den tyske styrken seg slik at de kunne gå opp på begge sider av vannet. De første skuddene falt nær sørenden av vannet. På vestsida, ved [[Gråntangen]], ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene, som hadde omkring 80 til 140 mann.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 172. oppgir 80, mens Veum, 2013 s. 725 oppgir 140.</ref> Her var det plassert en styrke leda av fenrik Langum. Etterhvert ble de også møtt av ildgivning på østsida av vannet, der fenrik Løvskogen leda en styrke. Troppssjefen, løytnant [[Peter Fredrik Holst (motstandsmann)|Peter Fredrik Holst]], hadde kommandostilling i ei hytte ved nordenden av vannet. Disse stillingene var forberedt den 24. april, ettersom [[Lars Medalen]] hadde løpt opp til Haglebuvatna for å gi beskjed om razziaen i området.<ref>Fosse, 1984 s. 93.</ref> Det var derfor mulig å raskt besette stillingene den 26. april da meldinga om den tyske styrken kom. Trefningen varte i rundt fem timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Paul M. Strande er inne på noe av dette i sin beretning. I samtale med en overlevende på tysk side kom det fram at de var svært overraska over å finne en så sterk norsk tropp.<ref>Strande, 1977 s. 161.</ref> De hadde regna med små motstandsceller, og møtte en godt bevæpna og godt organisert norsk styrke. Når man forventer noen få slitne karer med lite militær erfaring og dårlig utstyr, og i stedet møter noe som er en mer eller mindre regulær militær avdeling, kan dette få store utslag. | Paul M. Strande er inne på noe av dette i sin beretning. I samtale med en overlevende på tysk side kom det fram at de var svært overraska over å finne en så sterk norsk tropp.<ref>Strande, 1977 s. 161.</ref> De hadde regna med små motstandsceller, og møtte en godt bevæpna og godt organisert norsk styrke. Når man forventer noen få slitne karer med lite militær erfaring og dårlig utstyr, og i stedet møter noe som er en mer eller mindre regulær militær avdeling, kan dette få store utslag. | ||
Utstyrsmessig hadde begge sider effektive våpen, men Milorg kan ha hatt noen fordeler.<ref>Jf. Strande, 1977 ss. 161f.</ref> En del av Milorg-jegerne hadde [[US-karabin]], og Erland Berg (se ovafor) nevner at disse ble brukt i den aller første skuddvekslinga. Karabinen var hurtigskytende og svært treffsikker opp til 200 meters | Utstyrsmessig hadde begge sider effektive våpen, men Milorg kan ha hatt noen fordeler.<ref>Jf. Strande, 1977 ss. 161f.</ref> En del av Milorg-jegerne hadde [[US-karabin]], og Erland Berg (se ovafor) nevner at disse ble brukt i den aller første skuddvekslinga. Karabinen var hurtigskytende og svært treffsikker opp til 200 meters hold, og langt mer effektiv enn for eksempel en [[stengun]] som var motstandsgruppenes standardvåpen. SS-skijegerne på sin side var ikke fornøyd.<ref>Veum / Brenden, 2009 s 171.</ref> De hadde tsjekkiske maskingevær og Mauser-geværer med to skudd hver. Noen få har håndgranater og pistoler. De var også dårlig kledd for det kalde været. | ||
I Veum og Brendens bok ''De som falt'' fra 2004 dokumenteres det sju tyske falne som blir navngitt, og dette har bidratt sterkt til at tallet ble stående.<ref>Veum / Brenden, 2004 s. 175.</ref> Men i Veums langt mer inngående granskning av nordmenn i tysk tjeneste i bokserien ''Nådeløse nordmenn'' dokumenterer han to ytterligere falne på tysk side.<ref>Veum, 2013 ss. 731 ff.</ref> De to det gjelder var Hirdmedlemmer som falt i den første skuddvekslinga, og som dermed har falt utafor når man har oppsummert selve trefningen. | I Veum og Brendens bok ''De som falt'' fra 2004 dokumenteres det sju tyske falne som blir navngitt, og dette har bidratt sterkt til at tallet ble stående.<ref>Veum / Brenden, 2004 s. 175.</ref> Men i Veums langt mer inngående granskning av nordmenn i tysk tjeneste i bokserien ''Nådeløse nordmenn'' dokumenterer han to ytterligere falne på tysk side.<ref>Veum, 2013 ss. 731 ff.</ref> De to det gjelder var Hirdmedlemmer som falt i den første skuddvekslinga, og som dermed har falt utafor når man har oppsummert selve trefningen. | ||
| Linje 84: | Linje 84: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
{{ | {{Thumb|Kåre Ole Emanuel Berntsen foto.jpg|[[Kåre Ole Emanuel Berntsen]] fra [[Konnerud]] falt også i Haglebuslaget.|Ukjent, hentet fra [[Våre falne]].}} | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 93: | Linje 93: | ||
* [http://undernorefjell.com/Norefjell1995/1995-2/952-23-24.htm Mørch, Andreas: Artikkel i ''Under Norefjell'' nr. 2 1995] | * [http://undernorefjell.com/Norefjell1995/1995-2/952-23-24.htm Mørch, Andreas: Artikkel i ''Under Norefjell'' nr. 2 1995] | ||
* Solhjell, Kåre Olav: ''Bygdehistorie for Nore og Uvdal'', 1994. | * Solhjell, Kåre Olav: ''Bygdehistorie for Nore og Uvdal'', 1994. | ||
* [[Paul M. Strande|Strande, Paul M.]]: ''Fallskjermer over vassfaret''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{ | * [[Paul M. Strande|Strande, Paul M.]]: ''Fallskjermer over vassfaret''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072704035}} | ||
* Veum, Eirik og Brenden, Geir: ''De som falt'', 2009. | * Veum, Eirik og Brenden, Geir: ''De som falt'', 2009. | ||
* {{Veum Hirden 2013}} | * {{Veum Hirden 2013}} | ||
{{F2}} | |||
{{artikkelkoord|60.33686|N|9.18335|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Slag]] | [[Kategori:Slag]] | ||
[[Kategori:Sigdal kommune]] | [[Kategori:Sigdal kommune]] | ||