Haglebuslaget: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 11: Linje 11:


{{thumb|Sigdal.png|Haglebuvatna ligger lengst nord i Sigdal kommune.}}
{{thumb|Sigdal.png|Haglebuvatna ligger lengst nord i Sigdal kommune.}}
Etter den innledende razziaen ble en ny styrke sendt oppover mot Haglebuvatna. HAE i Drammen fikk beskjed om å sende mannskap til [[Schützpolizei]] i [[Vikersund]], og det ble også henta inn HAE-medlemmer fra [[Ringerike]]. En avdeling fra [[SS-Polizei-Schijäger-Bataillon 506]], det vil si norske tidligere frontkjempere, og noen mann fra et tysk motorsykkelkompani ble også innkalt, og [[Sipo]] i Drammen sendte minst fem mann. Med en slik sammensetning av styrken er det rimelig å anta at Sipo hadde kommandoen, ettersom de hadde hovedansvaret for bekjemping av motstandsbevegelsen. Totalt var det omkring 100 mann i styrken.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 171.</ref>
Etter den innledende razziaen ble en ny styrke sendt oppover mot Haglebuvatna. HAE i Drammen fikk beskjed om å sende mannskap til [[Schützpolizei]] i [[Vikersund]], og det ble også henta inn HAE-medlemmer fra [[Ringerike]]. En avdeling fra [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.), det vil si norske tidligere frontkjempere, og noen mann fra et tysk motorsykkelkompani ble også innkalt, og [[Sipo]] i Drammen sendte minst fem mann. Med en slik sammensetning av styrken er det rimelig å anta at Sipo hadde kommandoen, ettersom de hadde hovedansvaret for bekjemping av motstandsbevegelsen. Totalt var det omkring 100 mann i styrken.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 171.</ref>


Ved sørenden av Haglebuvatna delte den tyske styrken seg slik at de kunne gå opp på begge sider av vannet. De første skuddene falt nær sørenden av vannet. På vestsida, ved [[Gråntangen]], ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene, som hadde omkring 80 til 140 mann.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 172. oppgir 80, mens Veum, 2013 s. 725 oppgir 140.</ref> Her var det plassert en styrke leda av fenrik Langum. Etterhvert ble de også møtt av ildgivning på østsida av vannet, der fenrik Løvskogen leda en styrke. Troppssjefen, løytnant [[Peter Fredrik Holst (motstandsmann)|Peter Fredrik Holst]], hadde kommandostilling i ei hytte ved nordenden av vannet. Disse stillingene var forberedt den 24. april, ettersom [[Lars Medalen]] hadde løpt opp til Haglebuvatna for å gi beskjed om razziaen i området.<ref>Fosse, 1984 s. 93.</ref> Det var derfor mulig å raskt besette stillingene den 26. april da meldinga om den tyske styrken kom. Trefningen varte i rundt fem timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem.
Ved sørenden av Haglebuvatna delte den tyske styrken seg slik at de kunne gå opp på begge sider av vannet. De første skuddene falt nær sørenden av vannet. På vestsida, ved [[Gråntangen]], ble tyskerne møtt av maskingeværild fra hjemmestyrkene, som hadde omkring 80 til 140 mann.<ref>Veum / Brenden, 2009 s. 172. oppgir 80, mens Veum, 2013 s. 725 oppgir 140.</ref> Her var det plassert en styrke leda av fenrik Langum. Etterhvert ble de også møtt av ildgivning på østsida av vannet, der fenrik Løvskogen leda en styrke. Troppssjefen, løytnant [[Peter Fredrik Holst (motstandsmann)|Peter Fredrik Holst]], hadde kommandostilling i ei hytte ved nordenden av vannet. Disse stillingene var forberedt den 24. april, ettersom [[Lars Medalen]] hadde løpt opp til Haglebuvatna for å gi beskjed om razziaen i området.<ref>Fosse, 1984 s. 93.</ref> Det var derfor mulig å raskt besette stillingene den 26. april da meldinga om den tyske styrken kom. Trefningen varte i rundt fem timer til begge parter trakk seg ut. De norske styrkene ble deretter oppløst og mannskapene sendt hjem.
Skribenter
95 756

redigeringer