Skribenter
95 092
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etter hvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien. | Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etter hvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien. | ||
Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok | Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok [[Det Norske Jernkompani]] med [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] i spissen, som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder. | ||
I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk. | I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk. | ||