Hakavik kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenker
Ingen redigeringsforklaring
m (lenker)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Hakavik kraftverk]]''' er et vannkraftverk fra 1922 ved innsjøen [[Eikeren]]s vestre side, i [[Øvre Eiker kommune]] i Buskerud, like ved grensen til Vestfold. Det eies og drives av [[Statkraft]].
'''[[Hakavik kraftverk]]''' er et vannkraftverk fra 1922 ved innsjøen [[Eikeren]]s vestre side, i [[Øvre Eiker kommune]] i Buskerud, like ved grensen til Vestfold. Det eies og drives av [[Statkraft]].


Begrepene ''kraftverk'' og ''kraftstasjon'' brukes ofte noe om hverandre. Dette gjelder også for Hakavik, men det ''offisielle'' navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er ''Hakavik kraftverk''. ''Hakavik kraftstasjon'' er selve ''bygningen'' som kraften produseres i.  
Begrepene ''kraftverk'' og ''kraftstasjon'' brukes ofte noe om hverandre. Dette gjelder også for [[Hakavik]], men det ''offisielle'' navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er ''Hakavik kraftverk''. ''Hakavik kraftstasjon'' er selve ''bygningen'' som kraften produseres i.  


Kraftverket ble satt i drift for å produsere strøm til elektrifiseringen av Drammensbanen (Kristiania – Drammen).  Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon. I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg også elektrifisert, og i den forbindelse ble [[Skollenborg transformatorstasjon]] bygget (fredet).  
Kraftverket ble satt i drift for å produsere strøm til elektrifiseringen av [[Drammensbanen]] (Kristiania – Drammen).  Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon. I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg også elektrifisert, og i den forbindelse ble [[Skollenborg transformatorstasjon]] bygget (fredet).  


Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går ''en'' kraftledning til [[Asker]], og ''en'' til Skollenborg i [[Kongsberg]] / Neslandsvatn i [[Drangedal]].  (Fra 1965 går Asker–ledningen til nye ''Asker omformer'', da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet.  I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, ''Galleri Trafo'').
Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går ''en'' kraftledning til [[Asker]], og ''en'' til Skollenborg i [[Kongsberg]] / Neslandsvatn i [[Drangedal]].  (Fra 1965 går Asker–ledningen til nye ''Asker omformer'', da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet.  I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, ''Galleri Trafo'').


Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra [[Øksenvannet]] (med betong-gravitasjonsdam) til Eikeren. Det blir også overført vann fra [[Hajaren]] i Kongsberg kommune. Nedbørsfeltet er på 38,5 km². Vannet blir ført inn til kraftstasjonen i en bratt rørgate. Normal årsproduksjon er 21 GWh.
Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra [[Øksne|Øksenvannet]] (med betong-gravitasjonsdam) til Eikeren. Det blir også overført vann fra [[Hajeren]] i Kongsberg kommune. Nedbørsfeltet er på 38,5 km². Vannet blir ført inn til kraftstasjonen i en bratt rørgate. Normal årsproduksjon er 21 GWh.


Hakavik er ett av kun to kraftverk i landet som produserer strøm ''bare'' til jernbaneformål (med frekvens 16 2/3 Hz). Det andre er Kjosfossen kraftverk i [[Flåmsdalen]] i [[Aurland kommune]].
Hakavik er ett av kun to kraftverk i landet som produserer strøm ''bare'' til jernbaneformål (med frekvens 16 2/3 Hz). Det andre er Kjosfossen kraftverk i [[Flåmsdalen]] i [[Aurland kommune]].
Administratorer, Skribenter
26 156

redigeringer