Halden: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG‎|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}}

Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.  

I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger.

I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake.  

Året etter ble [[Latinskolen (Halden)|Latinskolen]] grunnlagt. Skolebygningen gikk tapt [[bybrannen i Halden 1703|bybrannen i 1703]]. En ny skole ble reist i [[1707]]; den brant ned i [[1716]].

Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut.

[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.

<onlyinclude>Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som [[Skobyen Halden|skoby]]. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen.</onlyinclude>

I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var [[Justine Gundersen]], [[Lina Gustavsen]] og [[Marie Nordby]] for [[Venstre]], og [[Sofie Calmeyer]] og [[Anna Davidsen]] for [[Høyre]].

== Galleri ==

<gallery>

Fil:Halden, Immanuels kirke 2010-07-18 Wrcr.JPG|[[Immanuels kirke]] i Halden.{{byline|Siri Johannessen}}

Fil:Halden, St Peter kirke 01.jpg |[[St. Peter kirke (Halden) |St. Peter kirke]] i Halden.{{byline|Siri Johannessen}}

Fil:Tollboden Halden 2013.JPG|Tollboden i Halden, oppført 1831, påbygd 1842.{{byline|Stig Rune Pedersen}}

Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}}

Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}}

Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}}

[[Kategori:Tettsteder]]

[[Kategori:Halden kommune]]

{{artikkelkoord|59.12451|N|11.38732|Ø}}