Skribenter
95 108
redigeringer
Halden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:'''Halden''' kan også også vise til [[Halden (gård i Bærum)]]'' | :'''''Halden''' kan også også vise til [[Halden (gård i Bærum)]]'' | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-191.jpg|Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra ''Nordiska taflor''.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-191.jpg|Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra ''Nordiska taflor''.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}} | {{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}} | ||
<onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. | <onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. | ||
[[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, | [[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. </onlyinclude> | ||
==Ladested== | ==Ladested== | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==By== | ==By== | ||
Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Normann]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene. | Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. | ||
{{Utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | |||
Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Normann]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene. | |||
{{Utdypende artikkel|Beleiringen av Halden 1660}} | |||
I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake. | I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake. | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
{{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|[[Axel Lindahl]]}} | {{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|[[Axel Lindahl]]}} | ||
Under [[store nordiske krig]] utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] forsøkte Karl XII [[Angrepet på Fredrikshald 1716|å ta byen]], men hans planer ble forpurret da borgerne natt til [[4. juli]] satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen. | Under [[store nordiske krig]] utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] forsøkte [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] [[Angrepet på Fredrikshald 1716|å ta byen]], men hans planer ble forpurret da borgerne natt til [[4. juli]] satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen. | ||
Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut. | Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut. | ||
| Linje 31: | Linje 33: | ||
==Industribyen== | ==Industribyen== | ||
På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | ||
Etableringen av [[Haldenkanalen]] fra 1849 skulle også få betydning for byen som utskipningshavn og den kommende trelastindustrien i byen. | |||
[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | [[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | ||
| Linje 56: | Linje 60: | ||
Fil:Tollboden Halden 2013.JPG|Tollboden i Halden, oppført 1831, påbygd 1842.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tollboden Halden 2013.JPG|Tollboden i Halden, oppført 1831, påbygd 1842.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tistedalen - no-nb digifoto 20150805 00029 bldsa PK30750.jpg|Industrianleggene i [[Tistedalen]] på 1920-tallet{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:98. Tistedalen. Parti med Bryggen. - no-nb digifoto 20150805 00025 bldsa PK30737.jpg|Bryggen i, Tistedalen starten på [[Haldenkanalen]]{{byline|[[Carl Normann]]}} | |||
Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||