Skribenter
95 110
redigeringer
Halden: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(→By) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. | <onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. | ||
[[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, | [[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. </onlyinclude> | ||
==Ladested== | ==Ladested== | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
{{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|[[Axel Lindahl]]}} | {{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|[[Axel Lindahl]]}} | ||
Under [[store nordiske krig]] utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] forsøkte Karl XII [[Angrepet på Fredrikshald 1716|å ta byen]], men hans planer ble forpurret da borgerne natt til [[4. juli]] satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen. | Under [[store nordiske krig]] utspilte det seg kamphandlinger i og ved Halden. Under [[det første Norgesfelttoget]] i [[1716]] forsøkte [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] [[Angrepet på Fredrikshald 1716|å ta byen]], men hans planer ble forpurret da borgerne natt til [[4. juli]] satte fyr på den slik de hadde gjort i 1659; som nevnt ovenfor fikk denne hendelsen plass i nasjonalsangen. | ||
Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut. | Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
==Industribyen== | ==Industribyen== | ||
På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | ||
Etableringen av [[Haldenkanalen]] fra 1849 skulle også få betydning for byen som utskipningshavn og den kommende trelastindustrien i byen. | |||
[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | [[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | ||
| Linje 58: | Linje 60: | ||
Fil:Tollboden Halden 2013.JPG|Tollboden i Halden, oppført 1831, påbygd 1842.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tollboden Halden 2013.JPG|Tollboden i Halden, oppført 1831, påbygd 1842.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Peder Colbjørnsen bauta Halden 2013.jpg |Minnesmerke over [[Peder Colbjørnsen]] i sentrum av Halden. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tistedalen - no-nb digifoto 20150805 00029 bldsa PK30750.jpg|Industrianleggene i [[Tistedalen]] på 1920-tallet{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:98. Tistedalen. Parti med Bryggen. - no-nb digifoto 20150805 00025 bldsa PK30737.jpg|Bryggen i, Tistedalen starten på [[Haldenkanalen]]{{byline|[[Carl Normann]]}} | |||
Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Halden rådhus 2013.jpg |Halden rådhus i bygning fra 1819, ombygd til rådhus i 1902. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Tista Halden 2013.jpg |Motiv fra elva Tista gjennom Halden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||