Skribenter
95 110
redigeringer
→By
Ingen redigeringsforklaring |
(→By) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==By== | ==By== | ||
Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Normann]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene. | Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. | ||
{{Utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | |||
Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Normann]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene. | |||
{{Utdypende artikkel|Beleiringen av Halden 1660}} | |||
I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake. | I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake. | ||