Skribenter
95 756
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveris fabrikkbygning fra 1907.|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | {{thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveris fabrikkbygning fra 1907.|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | ||
'''[[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]]''' har adresse [[Fosseveien (Halden)|Fosseveien]] 8 og | '''[[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]]''' har adresse [[Fosseveien (Halden)|Fosseveien]] 8 og ble startet av [[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]] i [[1813]] da han begynte byggingen av fabrikklokalene til '''Mads Wiels Bomuldsfabrique''' ved [[Tistedalsfossen]] i [[Tistedalen]], rundt tre kilometer øst for byens sentrum. | ||
Spinneriet kom i gang i [[1815]] og Wiel organiserte produksjonen etter moderne industrielle prinsipper og er karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | == Mads Wiel == | ||
Spinneriet kom i gang i [[1815]] og Wiel organiserte produksjonen etter moderne industrielle prinsipper og er karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] fra midten av 1840-tallet for alvor begynte å forandre Norge. | |||
Wiel skal ha blitt inspirert og fått kjennskap til ny tekstilteknologi under et studieopphold i [[København]] i 1812, og fikk der kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere. | |||
Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820. | |||