Haldenvassdraget: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(43 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ørje sluser.JPG|Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her [[Ørje sluser]] i Østfold.|[[Siri Iversen]]|2012}}
{{Infoboks elv
{{thumb|Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg|Kart over Haldenvassdraget med omkringliggende vannveier|Gryphonis}}
| navn            = Haldenvassdraget
'''[[Haldenvassdraget]]''' strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved [[Dragsjøhaugen]] på 268 meter over havet, 7 km sør for [[Årnes (Nes)|Årnes]] i Akershus og kilder nord for [[Flolangen]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]] og til det siste stykket til i [[Halden]] som heter [[Tista]]. Det består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i [[Akershus]] og [[Østfold]]. Den totale lengden er 149,5 km, og nedbørfeltet er på 1584,24 km².  
| bilde            = Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg
| bildetekst      = Kart over Haldenvassdraget med omkringliggende vannveier
| altnavn          =
| lengde          = 149,5
| fall            = 268
| middelvannføring = 698
| nedslagsfelt    = 1584,24
| kilde            = [[Dragsjøhanken]] 7 km sør for [[Årnes (Nes)|Årnes]] og kilder nord for [[Flolangen]]
| kildehøyde      = 268
| utløp            = [[Iddefjorden]] ved [[Halden]]
| utløphøyde      = 0
| gjennom          = [[Akershus]], [[Østfold]]
| sideelver        = [[Haretonelva]], [[Lierelva (Akershus)|Lierelva]], [[Korselva (Aurskog-Høland)|Korselva]], [[Mjerma]]
}}
<onlyinclude>{{thumb|Ørje sluser.JPG|Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her [[Ørje sluser]] i Østfold.|[[Siri Iversen]]|2012}}
'''[[Haldenvassdraget]]''' strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved [[Dragsjøhanken]] på 268 meter over havet, 7 km sør for [[Årnes (Nes)|Årnes]] i Akershus og kilder nord for [[Flolangen]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]] og til det siste stykket til i [[Halden]] som er elva [[Tista]] til den renner ut i [[Iddefjorden]].</onlyinclude>
 
== Kjennetegn ==
<onlyinclude>
Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i [[Akershus]] og [[Østfold]]. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.</onlyinclude>
 
== Vannkvalitet ==
<onlyinclude>
De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir blir bedre mot utløpet.
 
De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]], fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og [[Femsjøen]] benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune.</onlyinclude>
 
Deler av området er påvirket av langtransportert forurensning og forsuret. Det pågår utstrakt kalking i vassdraget.
 
== Vannveier==
Øverste kilder ligger ved [[Dragsjøhanken]] på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i [[Akershus]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag som karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom.
 
De viktigste elvene i vassdraget er [[Haretonelva]], [[Lierelva (Akershus)|Lierelva]], [[Hølandselva]], [[Ørjeelva]], [[Strømselva]], [[Skotsbergelva]], [[Stenselva (Østfold)|Stenselva]] og [[Tista]].
 
Innsjøene i vassdraget er, sortert fra nord til sør:
 
{| class="wikitable"
|-
! Navn !! Kommune !! Areal !! Meter over havet !! Tilløp!! Avløp !! Bilde
|-
| [[Flolangen]] || [[Nes kommune (Akershus)|Nes]] || 0,34 km² || 190 moh|| ||  || rowspan=2|[[Fil:Flolangen.png|100px]]
|-
| [[Øysjøen (Nes)|Øysjøen]] ||[[Nes kommune (Akershus)|Nes]]/[[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] || 0,20 km² || 187 moh|| ||
|-
| [[Floen (Akershus)|Floen]] <small>(Ulviksjøen)</small>|| [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] || 2,30 km² || 179 moh || || [[Haretonelva]] || [[Fil:Floen Akershus.png|100px]]
|-
| [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]] || [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] || 3,03 km² ||rowspan=2| 124 moh ||[[Lierelva (Akershus)|Lierelva]] || Henger sammen||
|-
| [[Botnersjøen]] <small>(Åklangen)</small> || [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] || 0,35 km² || Henger sammen || Foss || [[Fil:Fossersjøen Fosser gård Botnersjøen.png|100px]]
|-
| [[Fossersjøen]] || [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] || 0,30 km² || 119 moh || Foss || [[Hølandselva]] ||[[Fil:Fossersjøen.png|100px]]
|-
|Tilførsel fra vest:<br />[[Tunnsjøen (Akershus)|Tunnsjøen]]/[[Øgderen]] ||[[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] || 0,85 km²/12,65 km² ||200 moh./135 moh.|| [[Korselva (Aurskog-Høland)|Korselva]] ||[[Hølandselva]] ||[[Fil:Øgderen.png|100px]]
|-
|Tilførsel fra øst:<br />[[Setten (Akershus)|Setten]]/[[Mjermen]] ||[[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] ||11,63 km²/6,87 km²|| 166 moh./165 moh.|| [[Mjerma]] ||[[Hølandselva]] ||[[Fil:Setten.JPG|100px]]
|-
| [[Skulerudvannet]] || [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] || 1,82 km² || 118,6 moh || [[Hølandselva]] || Skirfossen ||[[Fil:2005 Fra Skullerud - no-nb digifoto 20150817 00004 bldsa PK22092.jpg|100px]]
|-
| [[Rødenessjøen]] || [[Marker kommune|Marker]] || 15,10 km² || 118 moh || Skirfossen  || [[Ørjeelva]] ||[[Fil:No. 3. Ved Rødnessjøen. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00158 bldsa PK06744.jpg|100px]]
|-
| [[Øymarksjøen]] || [[Marker kommune|Marker]] || 15,10 km² || 107,6/108,6 moh || [[Ørjeelva]] || [[Strømselva]] ||[[Fil:Øymarksjøen Marker 2013.JPG|100px]]
|-
| [[Aremarksjøen]] || [[Aremark kommune|Aremark]] || 7,40 km² || rowspan=2|104,4/106,1 moh || [[Strømselva]] || [[Skotsbergelva]] ||[[Fil:Aremarksjøen ved Aremark kirke.jpg|100px]]
|-
| [[Aspern]] || [[Aremark kommune|Aremark]] || 7,20 km² ||  [[Skotsbergelva]] || [[Stenselva]] ||[[Fil:Tripperødbukta ved Aspern I.jpg|100px]]
|-
| [[Femsjøen]] || [[Halden kommune|Halden]] || 10,40 km² || 78,5/79,5 moh || [[Stenselva]] || [[Tista]] ||[[Fil:Femsjøen ved Tistedal.jpg|100px]]
|}
 
== Plante- og dyreliv ==
Vassdraget har et interessant plante‑ og dyreliv. Fiskefaunaen er rik og inneholder en rekke fiskearter. Det er særlig hvitfisk med ulike karpefisker, abbor og gjedde som dominerende arter. Det er også edelkreps i vassdraget, men den er truet av krepsepest som har opptrådt ved flere anledninger og ført til massedød. I utløpselva Tista er en laksebestand blutt reetablert i senere år.
 
I flere av innsjøene lever forskjellige arter små krepsdyr med en spesiell innvandringshistorie. Det forekommer også arter som ellers i Europa er vanlige, men som bare når opp til de sørligste deler av vårt land.


== Kraftverk ==
== Kraftverk ==
Fallene mellom [[Ørje]] og [[Halden]] utnyttes i fem kraftverk, og innsjøene er regulert et par meter. Kraftverket med den største produksjonen er [[Tistedalsfoss kraftverk]] fra 1955 med en midlere årsproduksjon på 107,6 GWh, kraftverket med den høyeste reguleringen er [[Brekke kraftverk (Halden)|Brekke kraftverk]] fra 1924 som har en inntaksdam som er 26,6 meter høy.  
Fallene mellom [[Ørje]] og [[Halden]] utnyttes i fem kraftverk, og innsjøene er regulert et par meter. Kraftverket med den største produksjonen er [[Tistedalsfoss kraftverk]] fra 1955, utvidet i 1976 med en midlere årsproduksjon på 107,6 GWh, kraftverket med den høyeste reguleringen er [[Brekke kraftverk (Halden)|Brekke kraftverk]] fra 1924 som har en inntaksdam som er 26,6 meter høy.  


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 12: Linje 84:
| [[Skonningsfoss kraftverk|Skonningsfoss]]<br /><small>oppr. Ankers kraftstasjon</small> || [[Halden kommune|Halden]] || Tidl. 1900-tallet || 1997 || 12,6 GWh || 7,7 meter || [[Fil:Skonningsfoss kraftverk.JPG|100px]]
| [[Skonningsfoss kraftverk|Skonningsfoss]]<br /><small>oppr. Ankers kraftstasjon</small> || [[Halden kommune|Halden]] || Tidl. 1900-tallet || 1997 || 12,6 GWh || 7,7 meter || [[Fil:Skonningsfoss kraftverk.JPG|100px]]
|-
|-
| [[Tistedalsfoss kraftverk|Tistedalsfoss]] || [[Halden kommune|Halden]] || 1955 || || 107,6 GWh || 66,1 meter || [[Fil:70. Tistedal. Elven og Kraftstasjonen. - no-nb digifoto 20150805 00026 bldsa PK30738.jpg|100px]]
| [[Tistedalsfoss kraftverk|Tistedalsfoss]] || [[Halden kommune|Halden]] || 1907 || 1955/1976 || 107,6 GWh || 66,1 meter || [[Fil:70. Tistedal. Elven og Kraftstasjonen. - no-nb digifoto 20150805 00026 bldsa PK30738.jpg|100px]]
|-
|-
| [[Brekke kraftverk (Halden)|Brekke kraftverk]] ||  [[Halden kommune|Halden]] || 1987 || || 5,6 GWh || 15-26,5 meter || [[Fil:Brekke kraftstasjon Halden.JPG|100px]]
| [[Brekke kraftverk (Halden)|Brekke kraftverk]] ||  [[Halden kommune|Halden]] || 1987 || || 5,6 GWh || 15-26,5 meter || [[Fil:Brekke kraftstasjon Halden.JPG|100px]]
Linje 22: Linje 94:


Vassdraget har siden 1973 vært vernet mot ytterligere kraftutbygging.
Vassdraget har siden 1973 vært vernet mot ytterligere kraftutbygging.
== Vannveier==
Øverste kilder ligger ved [[Dragsjøhaugen]] på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i [[Akershus]].
De viktigste elvene i vassdraget er [[Haretonelva]], [[Lierelva (Akershus)|Lierelva]], [[Hølandselva]], [[Ørjeelva]], [[Strømselva]], [[Skotsbergelva]], [[Stenselva (Østfold)|Stenselva]] og [[Tista]].
Innsjøene i vassdraget er, sortert fra nord til sør:
* [[Flolangen]]
* [[Floen (Akershus)|Floen]]
* [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]]
* [[Botnersjøen]]
* [[Fossersjøen]] med [[Setten (Akershus)|Setten]], [[Mjermen]] og [[Øgderen]]
* [[Skulerudsjøen]]
* [[Rødenessjøen]]
* [[Øymarksjøen]]
* [[Aremarksjøen]]
* [[Aspern]]
* [[Femsjøen]]


== Haldenkanalen ==
== Haldenkanalen ==
{{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}}
{{Utdypende artikkel|Haldenkanalen}}
{{Utdypende artikkel|Haldenkanalen}}
For å gjøre det lettere å fløte tømmer og å transportere varer til indre deler av Akershus og Østfold til [[Tistedalen]] i Halden ble det anlagt flere kanaler og sluser. [[Brekke sluser]] i Stenselva mellom Aspern og Femsjøen er de høyeste i Nord-Europa. Andre viktige sluser var [[Krappeto sluser|Krappeto]], neddemmet i 1924, [[Strømsfoss sluser|Strømsfoss]] og [[Ørje sluser|Ørje]]. Strekningen som ble kanalisert, innledningsvis under ledelse av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] kalles [[Haldenkanalen]].  
For å gjøre det lettere å fløte tømmer og å transportere varer til indre deler av Akershus og Østfold til [[Tistedalen]] i Halden ble det anlagt flere kanaler og sluser. [[Brekke sluser]] i Stenselva mellom Aspern og Femsjøen er de høyeste i Nord-Europa. Andre viktige sluser var [[Krappeto sluser|Krappeto]], neddemmet i 1924 i forbindelse med etableringen av [[Brekke kraftverk (Halden)|Brekke kraftverk]], [[Strømsfoss sluser|Strømsfoss]] og [[Ørje sluser|Ørje]]. Strekningen som ble kanalisert, innledningsvis under ledelse av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] kalles [[Haldenkanalen]].  
 
{| class="wikitable"
|-
! Sluse !! Meter over havet !! Løftehøye !! Kamre !! Etablert !! Bilde
|-
| [[Brekke sluser]] || 79-105,6 || 26,6 meter || fire kamre ||1857, dagens anlegg fra 1924|| [[Fil:No. 8. Brekke sluser. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00167 bldsa PK06753.jpg|100px]]
|-
| [[Krappeto sluser]] ||  || 14 meter || fire kamre ||1857, neddemmet i 1924 || [[Fil:No. 5. Krappeto. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00160 bldsa PK06746.jpg|100px]]
|-
| [[Strømsfoss sluser]] || 106/108 || 2 meter || ett kammer || 1857-1860 || [[Fil:135. Strømsfoss sluser - no-nb digifoto 20140228 00004 bldsa PK12656.jpg|100px]]
|-
| [[Ørje sluser]] || 108/118 || 10 meter || tre kamre || 1857-1860 ||[[Fil:Ørje sluser.JPG|100px]]
|}


Kanalanlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]].
Kanalanlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]].


Kanalen ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret.
Kanalen ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret. [[DS «Turisten»]] har siden juni 2009 gjenopptatt sin tidligere turisttrafikk om sommeren.


==Litteratur==
==Litteratur==
* [https://snl.no/Haldenvassdraget Haldenvassdraget] på [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/Haldenvassdraget Haldenvassdraget] på [[Store norske leksikon]]
* [https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/verneplan-for-vassdrag/akershus-oslo-og-ostfold/001-2-haldenvassdraget/ Verneplan for Haldenvassdraget] hos NVE
* [https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/verneplan-for-vassdrag/akershus-oslo-og-ostfold/001-2-haldenvassdraget/ Verneplan for Haldenvassdraget] hos NVE
* [http://www.haldenvassdraget.com/haldensvassdraget/ Vannområdet Haldenvassdraget]
* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE Atlas]
* {{WP-lenke|Haldenvassdraget|nb}}
* {{WP-lenke|Haldenvassdraget|nb}}


Linje 61: Linje 130:
[[kategori:Østfold fylke]]
[[kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Aremark kommune]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
{{bm}}
{{F1}}
Skribenter
95 071

redigeringer

Navigasjonsmeny