Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 246
redigeringer
Halfdan Berle: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
lett red.
(→Biografi: korr.) |
m (lett red.) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}} | {{thumb|Halfdan Berle.jpg|Halfdan Berle|Ukjent}} | ||
'''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[1929]] i [[København]]) var | '''[[Halfdan Berle]]''' (født [[20. april]] [[1861]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[1929]] i [[København]]) var arkitekt med virke særlig i [[Kristiania]]. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Berle utformet flere trevillaer, noen i [[sveitserstil]], [[dragestil]] og beslektede uttrykk (blant disse ''villa Bergene'', [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 8 fra 1898, og Nordraaks gate 6 samme år, men revet). | ||
Et av hans hovedverk, ''Villa Valberg'' ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. Den første av disse ble oppført for [[Erik Werenskiold]] på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. | Et av hans hovedverk, ''Villa Valberg'' ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. Den første av disse ble oppført for [[Erik Werenskiold]] på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren [[Jakob Keyser Berle]] (1859–1938) var bestyrer ved [[Berles skole]] i Kristiania, som Halfdan | Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren [[Jakob Keyser Berle]] (1859–1938) var bestyrer ved [[Berles skole]] i Kristiania, som fikk ny skolebygning oppført i 1897 i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 30, tegnet av Halfdan. | ||
Berle var utdannet bygningsingeniør fra [[Kristiania tekniske skole]] og arbeidet som assistent hos [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved [[Technische Hochschule Berlin|Königlich Technische Hochschule]] i Berlin perioden i 1886 til 1890. Mens han var i Berlin, virket han også som arkitekt og byggeleder ved byens kommunale byggeforvaltning. | Berle var utdannet bygningsingeniør fra [[Kristiania tekniske skole]] og arbeidet som assistent hos [[Henrik Thrap-Meyer]] i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved [[Technische Hochschule Berlin|Königlich Technische Hochschule]] i Berlin perioden i 1886 til 1890. Mens han var i Berlin, virket han også som arkitekt og byggeleder ved byens kommunale byggeforvaltning. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l. Enkelte av Berles murbygninger er dekorert med elementer fra denne terrakottafabrikken. | Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l. Enkelte av Berles murbygninger er dekorert med elementer fra denne terrakottafabrikken. | ||
Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av [[Historisme (arkitektur)|historismens]] uttrykk. Men han utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et [[Romansk arkitektur|nyromansk]] stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i [[Enebakkveien]] 64 (1898) og også [[ | Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av [[Historisme (arkitektur)|historismens]] uttrykk. Men han utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et [[Romansk arkitektur|nyromansk]] stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i [[Enebakkveien]] 64 (1898) og også [[Berles skole]] i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 30 (1897) er eksempler på dette uttrykket. | ||
Han tegnet blant annet [[Egebergslottet]] rundt år 1900. På samme tid sørget Berle for flyttingen av madame Juells løkkehus i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 78, opprinnelig tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]] i 1831 til [[Norsk Folkemuseum]] der den ble innredet til konservatorbolig i 1899, samt en ombygging av Haldens [[Rød herregård]] i 1901. | Han tegnet blant annet [[Egebergslottet]] rundt år 1900. På samme tid sørget Berle for flyttingen av madame Juells løkkehus i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 78, opprinnelig tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]] i 1831 til [[Norsk Folkemuseum]] der den ble innredet til konservatorbolig i 1899, samt en ombygging av Haldens [[Rød herregård]] i 1901. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Noen arbeider == | == Noen arbeider == | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:Berle skole.jpg|[[Professor Dahls gate]] 30 i Oslo. Her som [[ | Fil:Berle skole.jpg|[[Professor Dahls gate]] 30 i Oslo. Her som [[Berles skole]], oppført i 1897. Fra 1994 Rudolf Steiner-høyskolen som utdanner Steiner-pedagoger. Ark. Berle.{{byline|[[Leif Ørnelund]]|1947}} | ||
Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for [[William Nygaard]] d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. I 1941-43 var den hovedkvarter for [[Germanische Leitstelle in Norwegen]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for [[William Nygaard]] d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. I 1941-43 var den hovedkvarter for [[Germanische Leitstelle in Norwegen]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-1904, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-1904, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Halden rådhus 2013.jpg|[[Halden rådhus]], [[Storgata (Halden)|Storgata]] 8. Oppført i 1819 i én etasje for [[Carl Adolph Dahl]], kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong [[Karl Johan]]. Påbygd ca. 1850 for [[Truels Wiel]], ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Halden rådhus 2013.jpg|[[Halden rådhus]], [[Storgata (Halden)|Storgata]] 8. Oppført i 1819 i én etasje for [[Carl Adolph Dahl]], kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong [[Karl Johan]]. Påbygd ca. 1850 for [[Truels Wiel]], ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Frognerveien 54 i Oslo.JPG|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 54 i [[Oslo]]. Bygård fra 1899. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | Fil:Frognerveien 54 i Oslo.JPG|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 54 i [[Oslo]]. Bygård fra 1899. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Fil:Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG|[[Egebergslottet]], [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 24 f-g, oppført 1900. Ark. Berle.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Fil:Underhaugsveien 2 i Oslo fasade mot Pilestredet.JPG|[[Underhaugsveien]] 2 bygget om i 1912 etter Berles tegninger. Dette ga bygningen dagens [[Louis-seize-stil|ny-Louis-seize]]-stil.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | Fil:Underhaugsveien 2 i Oslo fasade mot Pilestredet.JPG|[[Underhaugsveien]] 2 bygget om i 1912 etter Berles tegninger. Dette ga bygningen dagens [[Louis-seize-stil|ny-Louis-seize]]-stil.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Fil:Helgesens gate 64 Oslo 2015.jpg|[[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 64 i Oslo, [[barneasyl]] og menighetshus.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}} | Fil:Helgesens gate 64 Oslo 2015.jpg|[[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 64 i Oslo, [[barneasyl]] og menighetshus.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}} | ||
Fil:Slagen kirke | Fil:Slagen kirke juni 2023.jpg|[[Slagen kirke]] fra 1901, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2023}} | ||
Fil:Tøyen kirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0037.jpg|Tøyen småkirke i [[Herslebs gate]] 43 i Oslo, oppført 1907. Ark., Berle.{{byline|C. Christensen Thomhav/[[Riksantikvaren]]}} | Fil:Tøyen kirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0037.jpg|Tøyen småkirke i [[Herslebs gate]] 43 i Oslo, oppført 1907. Ark., Berle.{{byline|C. Christensen Thomhav/[[Riksantikvaren]]}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||