Skribenter
95 178
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 18: | Linje 18: | ||
Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av [[Historisme (arkitektur)|historismens]] uttrykk. Men han utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et [[Romansk arkitektur|nyromansk]] stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i [[Enebakkveien]] 64 (1898) og også [[Berle skole]] i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 30 (1897) er eksempler på dette uttrykket. | Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av [[Historisme (arkitektur)|historismens]] uttrykk. Men han utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et [[Romansk arkitektur|nyromansk]] stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i [[Enebakkveien]] 64 (1898) og også [[Berle skole]] i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 30 (1897) er eksempler på dette uttrykket. | ||
Han tegnet blant annet [[Egebergslottet]] rundt år 1900. På samme tid sørget Berle for flyttingen av madame Juells løkkehus | Han tegnet blant annet [[Egebergslottet]] rundt år 1900. På samme tid sørget Berle for flyttingen av madame Juells løkkehus i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 78, opprinnelig tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]] i 1831 til [[Norsk Folkemuseum]] der den ble innredet til konservatorbolig i 1899, samt en ombygging av Haldens [[Rød herregård]] i 1901. | ||
Etter [[første verdenskrig]] bodde han i [[København]]. | Etter [[første verdenskrig]] bodde han i [[København]]. |