Skribenter
95 173
redigeringer
→Etter frigjøringa
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Halldis Neegård Østebye ankom Norge i mars 1952, og møtte til soning 15. januar 1953. En kunne tenke seg at straffen ville blitt lenger på grunn av flukten, men i stedet var den faktisk halvert. Det hadde nemlig kommet en ny rettsordning for gifte husmødre. Riktignok fikk hun en tilleggssiktelse for passforfalskning, men den førte ikke til noen stor reaksjon. Etter bare noen måneder ble hun benåda, og den 20. juni 1953 ble hun løslatt. Sammen med mannen og de to pleiesønnene ble hun boende på [[Petershall (Asker)|Petershall]] i [[Asker kommune|Asker]], som opprinnelig hadde vært deres sommersted. | Halldis Neegård Østebye ankom Norge i mars 1952, og møtte til soning 15. januar 1953. En kunne tenke seg at straffen ville blitt lenger på grunn av flukten, men i stedet var den faktisk halvert. Det hadde nemlig kommet en ny rettsordning for gifte husmødre. Riktignok fikk hun en tilleggssiktelse for passforfalskning, men den førte ikke til noen stor reaksjon. Etter bare noen måneder ble hun benåda, og den 20. juni 1953 ble hun løslatt. Sammen med mannen og de to pleiesønnene ble hun boende på [[Petershall (Asker)|Petershall]] i [[Asker kommune|Asker]], som opprinnelig hadde vært deres sommersted. | ||
Livet etter soning ble ikke enkelt. Skifabrikken hadde blitt satt under administrasjon, og Østbye hadde | Livet etter soning ble ikke enkelt. Skifabrikken hadde blitt satt under administrasjon, og disponenten ved fabrikken i denne overgangsperioden da Østbye satt i varetekt på [[Grini fangeleir|Ilebu]] var den tidligere motstandsmannen [[Knut Møyen]], og han hadde latt patentene gå ut uten å fornye dem. De store inntektene Østbye hadde hatt under krigen forsvant i erstatningskrav, og det endte i økonomisk ruin. I de siste årene Halldis Neegård Østbye levde ble hun stadig mer bitter. Hun skal aldri ha uttrykt anger for sine handlinger, og skrev også om raseteorier etter 1953. [[Ivo de Figueiredo]] har i en artikkel om henne vist at hun hadde forestillinger om renhet, og at disse kan stamme fra oppvekståra. Dette overfører hun til samfunnet, og snakker om infeksjoner, basiller og parasitter på samfunnet<ref>Figueiredo, 2001</ref>. Hun opplevde også, uten at vi vet i hvor stor grad hun var klar over det, å bli skrevet ut av skihistorien. Da boka om [[Damenes skiklubb]] ble utgitt var det [[Bitten Eriksen]] som ble framheva, og ikke Neegård Østbye som hadde vært klubbens første leder. | ||
Hennes tilstand ble stadig mer prega av hat og konspirasjonsteorier. Hun mente etter hvert at hennes nærmeste stjal fra henne, og begynte å skrive ned beskyldninger mot dem på små lapper. Hun endte på [[Dikemark sykehus]], der hun tilbrakte sine siste år fram til hun døde der i høsten 1983. | Hennes tilstand ble stadig mer prega av hat og konspirasjonsteorier. Hun mente etter hvert at hennes nærmeste stjal fra henne, og begynte å skrive ned beskyldninger mot dem på små lapper. Hun endte på [[Dikemark sykehus]], der hun tilbrakte sine siste år fram til hun døde der i høsten 1983. | ||