Halldis Neegård Østbye: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Halldis Neegård Østbye]]''' (født [[23. mai]] [[1896]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], død [[19. oktober]] [[1983]] i [[Asker kommune|Asker]]) regnes som en av de fremste ideologene i [[Nasjonal Samling]]. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets [[antisemittisme|antisemittiske]] politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om [[Splitkein]]-fabrikken gjennom sin mann [[Peter Schou Østbye]], og var første leder i [[Damenes Skiklubb]] som ble stifta i 1931. </onlyinclude>

I 1927 ble Halldis Negård gift med [[Peter Schou Østbye]], som var elleve år eldre enn henne. Han hadde utvikla skismøringa ''Østbyes klister'', som var innbringende for ham. Han fikk noe senere kjøpt patentet på Splitkein-skiene, og tilsammen sikra dette en god økonomi for paret. Det ble ingen barn i ekteskapet, men de tok til seg hennes to nevøer da søstera Anna Helene døde mot slutten av 1920-åra. Peter Østbye hadde fabrikk i [[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]], og paret bodde ved [[Lillevann (Oslo)|Lillevann]].

Halldis Neegård Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933, partiets grunnleggelsesår. Hun var et av de første kvinnelige medlemmene. Allerede fra starten av ble hun kjent for sine raseteorier og en voldsom antisemittisme. Hun jobba også for å styrke Quislings posisjon, blant annet ved å be [[Sigrun Nansen]] om å skrive et innlegg etter mannen [[Frithjof Nansen]]s død, der hun fortalte hvor mye Quisling betydde for nasjonalhelten Nansen. Selv hadde Halldis Neegård Østbye falt for Quislings talegaver i april 1932, da den daværende forsvarsministeren fra [[Bondepartiet]] tok sitt voldsomme oppgjør med [[Arbeiderpartiet]] fra [[Stortinget]]]s talerstol. Hun hadde tidligere vært på et møte der en av [[mellomkrigstida]]s andre store talere, [[Martin Tranmæl]], opptrådte. Men hans revolusjonære glød smitta ikke over på henne, det ble Quisling som ble hennes ledestjerne.

Den 8. mai 1945 var det klart for Halldis Neegård Østbye og mannen at de måtte flykte. Dagen etter kom de til ei hytte i [[Øvre Rendalen]]. Derfra skulle ekteparet og pleiesønnen Gunnar ta seg til familiehytta på [[Misterdalen seter]]. Begge pleiesønner hadde vært [[frontkjemper]]e, og kunne også vente seg et rettslig oppjør. De fortsatte videre fra hytte til hytte. I nærheten av Storsjøen måtte Peter Østbye gi opp. Han var en fremragende skiløper, men han hadde blødende magesår og klarte ikke påkjenninga. Han ble derfor igjen mens Halldis og Gunnar gikk videre nordover. Etter en tid fikk han haik.  Sjåføren kjente ham igjen og leverte ham til politiet, og Østbye ga villedende informasjon så de andre kunne komme unna.  

Livet etter soning ble ikke enkelt. Skifabrikken hadde blitt satt under administrasjon, og Østbye hadde ikke klart å opprettholde patentet. De store inntektene han hadde hatt under krigen forsvant i erstatningskrav, og det endte i økonomisk ruin. I de siste årene Halldis Neegård Østbye levde ble hun stadig mer bitter. Hun skal aldri ha uttrykt anger for sine handlinger, og skrev også om raseteorier etter 1953. [[Ivo de Figueiredo]] har i en artikkel om henne vist at hun hadde forestillinger om renhet, og at disse kan stamme fra oppvekståra. Dette overfører hun til samfunnet, og snakker om infeksjoner, basiller og parasitter på samfunnet<ref>Figueiredo, 2001</ref>. Hun opplevde også, uten at vi vet i hvor stor grad hun var klar over det, å bli skrevet ut av skihistorien. Da boka om [[Damenes skiklubb]] ble utgitt var det [[Bitten Eriksen]] som ble framheva, og ikke Neegård Østbye som hadde vært klubbens første leder.

* ''Jødeproblemet og dets løsning''. 1938. (som Irene Sverd) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008041404008}}

* ''Jødenes krig''. 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007020201009}}

* ''Quislingsaken''. 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007021401011}}

* ''Englands stemme''. 1941. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007012201019}}

* ''Boken om Quisling''.

* Figueiredo, Ivo de: [http://www.ivodefigueiredo.no/Artikler/Langs%20historiens%20blindspor.htm «Langs historiens blindspor»] på forfatterens nettside (opprinnelig publisert i ''Historie'' 1/2001).